Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2849 (2022-2023)
Innlevert: 11.08.2023
Sendt: 14.08.2023
Besvart: 17.08.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Mener statsråden det er en smertegrense for hvor mange asylmottaksplasser en kan ha i en kommune sett opp mot øvrig innvandring og folketall, og hvor går eventuelt grensen?

Begrunnelse

Regjeringens oppbygging av antall asylmottaksplasser har vekket sterke reaksjoner og bekymringer i mange kommuner. Kommuner som allerede har en høy innvandrerandel og har bosatt mange opplever nå mot sin vilje å få mange nye asylmottaksplasser i sin kommune. Dette bidrar til stort press på kommuneøkonomi og mange mener at belastningen enkelte kommuner og lokalsamfunn får er for høyt.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for drift av asylmottak til Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette ansvaret innebærer at det er UDI som skal lyse ut anbud og inngå kontrakter med driftsoperatørene. I departementets instruks til UDI om innkvartering til asylsøkere (GI-05/2023) er det et krav at UDI skal ha dialog med potensielle og eksisterende vertskommuner for asylmottak i forkant av en eventuell asylmottaksetablering. Det er også et krav at UDI, innenfor rammene av anskaffelsesregelverket, skal sørge for at særlige utfordringer i kapasiteten i vertskommunens tjenestetilbud inngår i vurderingen av hvor et asylmottak skal lokaliseres.
Det er samtidig viktig å minne om at vi fjor og hittil i år har hatt et historisk høyt ankomstnivå til Norge som følge av krigen i Ukraina, og dermed et stort antall mennesker som har krav på tilbud om en mottaksplass.
Jeg har tiltro til at UDI etterlever instruksens krav om å ha dialog med potensielle vertskommuner før nye asylmottak etableres, for bl.a. å vurdere kapasiteten i den aktuelle kommunens tjenestetilbud. Jeg viser for øvrig til at alle vertskommuner for asylmottak skal få dekket sine gjennomsnittlige utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon av slike tjenester i kommunen, gjennom vertskommunetilskuddet.