Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2873 (2022-2023)
Innlevert: 14.08.2023
Sendt: 14.08.2023
Besvart: 22.08.2023 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Har statsråden tillit til at den nye modellen for å beregne kvoteråd for reker i Sør-Norge er korrekt, og i så fall, hvilke planer har statsråden for å berge fiskerinæringen i Sør-Norge gjennom krisen som kvotereduksjonen medfører?

Begrunnelse

Det internasjonale havforskningsrådet har i år en ny modell for å beregne rekebestanden i Nordsjøen og Skagerrak. Den nye modellen har nye referansepunkt, ny høstingsregel og kvoteåret er endret fra kalenderår til å gjelde fra juli til juni. I tillegg er modelleringen av kjønnsskifte i bestandsmodellen blitt endret. Kvoterådet ble publisert 9. Juni, Norge inngikk kvoteavtale med EU den 30. Juni og rekefiskerne i Sør-Norge kuttet sine fartøykvoter fra 15 tonn pr. 2 mnd. til 8 tonn pr. 4 mnd. (72 % reduksjon) dagen etter (1. Juli 2023). Rekefiskerne, fiskemottak og industrien forteller derimot om svært godt fiske og en bestand i god forfatning. Den nye kvotemodellen legger altså grunnlag for vedvarende lave kvotenivåer for denne bestanden, som vil ramme hele fiskerinæringen i Sør-Norge hardt.
Rekefartøyene i Sør-Norge har i lengre tid hatt lav lønnsomhet, og de siste årene har drivstoffutgiftene gjort fiskeriet ulønnsomt. På Hvaler sørger fiskerinæringen for en vesentlig del av kommunens sysselsetting. Fiskerihavna i Utgårdskilen er det største fiskemottaket øst for Lindesnes, og reker utgjør ca. 95 % av omsetningen til fiskemottaket.
Kvotereduksjonen fører til at den norske rekeflåten i Sør mister ca. 270 millioner i førstehåndsomsetning. Det er beregnet at de økonomiske ringvirkningene i tilknyttet næringsliv er 5 ganger så store. Det er om lag 350 personer sysselsatt på rekefartøy i Sør-Norge, og beregnet mer enn det dobbelte i tilknyttet næringsliv.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Rekebestanden i Nordsjøen og Skagerrak forvaltes i fellesskap mellom Norge og EU. I de årlige forhandlingene om fastsettelse av rekekvoten, tas det utgangspunkt i det vitenskapelige rådet fra International Council for the Exploration of the Sea (ICES). ICES er en uavhengig, vitenskapelig organisasjon som gir råd om forvaltningen av det marine miljøet og ressurser, og deres rådgivning representerer normalt det som ansees som best tilgjengelig vitenskapelig grunnlag.
Allerede i 2017 påpekte ICES at rekrutteringen til bestanden var dårlig. Bestanden har ligget under føre-var nivået1 siden 2012. I hele Nordsjø- og Skagerrakområdet fantes det tidligere tre rekebestander; bestanden i Skagerrak og Norskerenna, én i det sentrale Nordsjøen (Fladengrunn) og én liten bestand ved østkysten av England (Farndypet). I tillegg fantes det reker i stort sett alle norske fjorder. Nå har rekene forsvunnet fra Englands østkyst og de vestnorske fjordene. Tettheten er lav på Fladengrunn samt i Norskerenna vest av Rogaland og Hordaland. Det er stort sett i Skagerrak at det fremdeles finnes forekomster som kan fiskes på.
Selv om bestanden av gytende reker viser enkelte tegn til oppgang, ligger bestanden fremdeles på et kritisk lavt nivå. Det har siden 2008 vært dårligere rekruttering (dvs. små årsklasser) til bestanden sammenlignet med på 1990- og 2000-tallet. De store hunnrekene er forsvunnet fra bestanden, noe som tyder på overfiske. Gode årsklasser forekommer imidlertid fremdeles, herunder i 2013 og 2021.
Den norske rekekvoten for kvoteåret 2023-2024 er 3530 tonn. Dette er en nedgang på om lag 20 % sammenlignet med 2022-kvoten. I årene 2018-2022 varierte den norske endelige kvoten mellom 3536 og 5239 tonn.
Bestandssituasjonen lenger vest er ikke god. I denne sammenheng er det viktig å understreke at ICES gir råd for totalbestanden og for bestanden av kjønnsmodne hunnreker (gytereker). Fisket foregår imidlertid både på hunn- og de mindre (yngre) hannrekene. Havforskningsinstituttet har opplyst at dette kan forklare noe av uoverensstemmelsen mellom det fiskerne opplever i Skagerrak, og den estimerte bestandstrenden. Den gode 2021-årsklassen har nettopp skiftet kjønn til hunn og vil gyte i høst.
Jeg forstår naturligvis svært godt at nedgangen i kvoten er dramatisk for rekenæringen i sør og gjør dette til en krevende sesong. Samtidig er det viktig å understreke at ICES-rådgivningen er det beste vitenskapelige grunnlaget vi har, og det er derfor både naturlig og viktig å ta utgangspunktet i rådet fra ICES for reke i Nordsjøen og Skagerrak. Når bestanden er på et kritisk lavt nivå som i dette tilfellet, har vi som forvaltere få alternativer.
Jeg har fortløpende dialog med rekenæringen om utviklingen, og jeg hadde senest 2. august et møte med Norges Fiskarlag om saken.