Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2876 (2022-2023)
Innlevert: 14.08.2023
Sendt: 15.08.2023
Besvart: 23.08.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Stemmer det at regjeringa ennå ikkje har inngått eit samarbeid med EU om sikkerheitstruande økonomisk verksemd, og kan statsråden i alle høve gjere greie for kva som er gjort for å inngå eit slik samarbeid?

Begrunnelse

Kina og Russland er kjende for å bruke økonomiske verkemidlar til andre føremål enn forretningar – meir spesifikt til å få innsikt i sensitiv informasjon og tilgang til teknologi og ressursar av strategisk betydning. Det er dette ein kallar sikkerheitstruande økonomisk verksemd. I 2020 etablerte EU eit rammeverk for screening av utanlandske direkteinvesteringar. I Prop 95 L «Endringer i sikkerhetsloven» skriv regjeringa at det vil «være relevant» for Noreg å søke samarbeid med EU innan sikkerheitstruande økonomisk verksemd. I ein artikkel i Dagens Næringsliv frå 11. august 2023 blir det hevda at Noreg framleis ligg «lang bak resten av Europa» når det gjeld regelverk om utanlandske direkteinvesteringar. I artikkelen kan ein og lese at Noreg står utanfor EU sitt samarbeid om å motverke sikkerheitstruande økonomisk verksemd, der saksinformasjon og erfaringar blir utveksla mellom landa.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det stemmer at regjeringen ikke har inngått en formalisert avtale med EU om samarbeid for å motvirke sikkerhetstruende økonomisk virksomhet. Norge har heller ikke implementert forordningen ((EU) 2019/452) om utenlandske direkteinvesteringer som trådte i kraft i 2020.
EUs forordning om screening av utenlandske direkteinvesteringer er hjemlet i EUs felles handelspolitikk som ikke er en del av EØS-samarbeidet, som redegjort for i Prop 95 L «Endringer i sikkerhetsloven», punkt 5.2.3. Forordningen tilrettelegger for informasjonsutveksling og koordinering mellom medlemsstatene i EU, og mellom medlemsstatene og Kommisjonen, om screening av og eventuelle forbud mot oppkjøp fra tredjeland. Det er opp til hver enkelt medlemsstat hvorvidt en nasjonal screeningmekanisme skal etableres eller videreføres. Medlemsstatene bestemmer hvordan mekanismene skal utformes, men forordningen stiller enkelte minstekrav til hva de nasjonale screeningmekanismene må inneholde.
Jeg er ikke enig i at Norge fremdeles ligger «langt bak resten av Europa» når det gjelder regelverk om utenlandske direkteinvesteringer. Tvert om har Norge etablert mekanismer for å motvirke sikkerhetstruende økonomisk virksomhet. Regjeringen la frem en egen stortingsmelding om nasjonal kontroll og digital motstandskraft i desember 2022. Som omtalt i Meld. St. 9 (2022-2023), har Norge en screeningmekanisme basert på sikkerhetslovens kapittel 10 og § 2-5. Mekanismen består av et departementsnettverk, ledet av Justis- og beredskapsdepartementet, samt et etatsnettverk ledet av NSM. Regjeringen har også nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede behovet for screening av økonomisk aktivitet mot virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Utvalget skal levere sin innstilling i form av en NOU innen 1. desember 2023.
Jeg er opptatt av at det norske regelverket skal være tilpasset nasjonale forhold. Med det mener jeg blant annet at det er hensiktsmessig å videreutvikle og styrke allerede eksisterende regler for kontroll med investeringer og eierskap i sikkerhetsloven, noe Stortinget har gitt sin tilslutning til. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at vi vil måtte gjøre ytterligere innstramminger, gitt den sikkerhetspolitiske utviklingen.
I saker hvor det potensielt kan forekomme sikkerhetstruende virksomhet, er det avgjørende med informasjon som kan belyse en aktørs intensjoner og jeg sikter her særlig til russisk og kinesiske aktørers bruk av økonomiske virkemidler. Det har derfor over en lengre tidsperiode vært dialog med flere EU-land og EU om utviklingen av hensiktsmessige screeningmekanismer, og dette arbeidet fortsetter. Senest i juni hadde mitt embetsverk møte med Ervervsstyrelsen, som har ansvaret for forvaltning av screeningreglene i Danmark.
Jeg vil fortsette dialogen om hvordan vi hensiktsmessig innretter oss for å motvirke sikkerhetstruende økonomisk virksomhet med relevante aktører, både de enkelte EU-landene, og med EU som institusjon, for å dra nytte av deres erfaringer i håndteringen av denne trusselen.