Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2877 (2022-2023)
Innlevert: 14.08.2023
Sendt: 15.08.2023
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 22.08.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Kan statsråden redegjøre for hvorfor mennesker som åpenbart lever og jobber i Norge over lengre tid enn 6 måneder ikke får personnummer, og mener statsråden det er rettferdig at mennesker som bor og skatter til Norge i mange år ikke får grunnleggende rettigheter som alle andre innbyggere har?

Begrunnelse

Klassekampen har skrevet om personer med D-nummer, som er et alternativ til fødselsnummer. D-nummeret er ment for personer som skal bo og jobbe i Norge i maks seks måneder og har en midlertidig tilknytting til Norge.
I 2021 var det 136.000 med D-nummer som jobbet i og skattet til Norge. Flere av sakene Klassekampen har satt søkelys på viser mennesker som i praksis bor, lever og jobber i Norge i mange år. Det henvises til at 19.989 skattebetalende arbeidere har hatt D-nummer i minst ti år. Enda ordningen tiltenkt personer som jobber i Norge inntil 6 måneder. Dette er menneskers som bidrar til verdiskaping og skatteinntekter for storsamfunnet i mange år. Allikevel har de ikke rett grunnleggende velferdsordninger eller fastlege når de er syke. De har heller ikke rett til Bank-ID, noe som igjen gjør det vanskeligere å motta ytelser du har rett på og opparbeider deg.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Ved registrering i Folkeregisteret tildeles den enkelte person et fødselsnummer eller et d-nummer. Fødselsnummer er i utgangspunktet til personer som blir født i Norge og personer som er bosatt her. D-nummer tildeles andre personer, som av forskjellige grunner trenger et identifikasjonsnummer i Norge.
Utenlandske personer som flytter til Norge, må ha lovlig opphold her og sannsynliggjøre at de skal være i Norge i minst seks måneder for å bli bostedsregistrert i Norge. Personen må da melde innflytting til skattekontoret, legitimere seg og dokumentere innflyttingen. Vedkommende vil bli registrert som bosatt i Norge og tildelt et fødselsnummer dersom vilkårene for bosetting er oppfylt.
Den største persongruppen som er i Norge med d-nummer, er utenlandske arbeidstakere som arbeider her på kortvarig eller midlertid basis, uten å være fast bosatt her. Det kan være for eksempel sesongarbeidere i landbruket eller reiselivsbransjen, fagarbeidere som utfører kortvarige oppdrag, eller personer som pendler fra et naboland. Dersom personen kommer tilbake gjennom flere år, vil vedkommende bruke det samme d-nummeret hvert år. D-nummer tildeles imidlertid også personer som ikke oppholder seg i Norge, for eksempel utenlandske styremedlemmer i norske selskaper, utenlandske personer som har fast eiendom i Norge, har et forretningsforhold med norsk finansforetak eller er omfattet av ordninger forvaltet av NAV.
D-nummer tildeles personer som skal skatte til Norge, eller av andre grunner trenger å bli registrert i vårt folkeregister, uten at de er bosatt her. Det er altså ikke slik at alle skattytere med d-nummer skulle ha vært bostedsregistrert (med fødselsnummer) i Norge.
Dersom en utenlandsk arbeidstaker som har arbeidet i Norge på kortvarig/midlertidig basis, bosetter seg fast i Norge, må vedkommende selv melde innflytting til Norge. Folkeregistermyndigheten har ikke oversikt over personer som går over fra å være her på midlertidig basis til å bosette seg fast i Norge. Utenlandske arbeidstakere som søker om skattekort for første gang, blir imidlertid veiledet om plikten til å melde flytting til Norge dersom de skal bli sammenhengende i Norge i seks måneder eller mer.
Folkeregisteret skal legge til rette for korrekt og effektiv registrering av grunnleggende personopplysninger om personer som er bosatt i Norge eller av andre grunner har en tilknytning til Norge. Både offentlige myndigheter og private virksomheter bruker opplysninger fra Folkeregisteret. På andre rettsområder vil det være den enkelte fagmyndighet som etter sitt regelverk må vurdere hvilke vilkår som skal stilles for ytelser og tjenester, og herunder hvilken betydning det eventuelt skal ha om en person har status «bosatt» i Folkeregisteret eller ikke. Eventuell tilgang på tjenester og rettigheter følger av regelverk utenfor folkeregisterloven, for eksempel helselovgivningen, trygdeloven eller bostøtteloven. Et fødselsnummer eller d-nummer gir i seg selv ingen rettigheter.
Gjennom den nasjonale strategien for eID i offentlig sektor har regjeringen også satt i gang et arbeid for å utrede hvordan eID på høyt sikkerhetsnivå kan gjøres tilgjengelig for flere, også de som i dag av ulike grunner ikke får utstedt BankID. Utredningen vil også hensynta føringene som kommer fra den reviderte eIDAS-forordningen og forslaget om en digital lommebok. Dette følges opp av kommunal- og distriktsministeren i samråd med andre berørte statsråder.
Jeg viser for øvrig til mitt svar 15. august 2023 på spørsmål nr. 2716 fra stortingsrepresentant Birgit Oline Kjerstad om samme tema.