Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2916 (2022-2023)
Innlevert: 18.08.2023
Sendt: 21.08.2023
Besvart: 28.08.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Prisregion NO2 som er Sørlandet og Rogaland betaler aller mest for Norges tilknytning til det Europeiske kraftmarkedet, grunnet den store kabelkapasiteten som utgår fra regionen. Selve prissmitten fra Europa må tas tak i, men fram til det, så er det fullstendig urimelig at det er Sørlandsk næringsliv og befolkning som må dekke den aller største delen av regningen.
Kan statsråden avklare muligheten for å redusere antall prissoner i Norge, hvilken effekt det vil ha på prisutjevning, samt når det evt. ville kunne iverksettes?

Begrunnelse

Eksporten fra Sørlandet, prisområdet NO2 er per 13.8.23 på hele 14,7 TWH, dette er ca. 10 x høyere enn prisområdet med nest størst eksport, NO4 som har 1,5 TWH i eksport så langt.
Europa har i stort monn lagt ned sin regulerbare kraftproduksjon og erstattet det med fluktuerende kraftproduksjon. Dette medfører at Europa får kraft fra Norge når Europa behøver det, mens Norge får kraft fra Europa når Europa har samtidig produksjon og overskudd de ikke blir kvitt. I tillegg får Norge prissmitte fra Europa.
I tillegg til den høye strømprisen, så gir også utenlandskablene økt nett-tap i prisområdet, som kombinert med høyere strømpriser gir høyere nettleie for NO2s strømkunder. Alt nettap i prisområdet må kjøpes inn og dekkes tilsvarende spotprisen, og dette må igjen dekkes av strømkundene. Det betyr at jo høyere strømprisen er, jo høyere blir kostnaden for nettap, som til syvende og sist betyr at strømkundene sitter igjen med enda høyere nettleie kostnad.
Slik situasjonen er i dag så betaler Sørlandet prisen for Norges tilknytning til Europa, uten å få noe som helst igjen for det, bortsett fra ulemper.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er Statnett som systemansvarlig som fastsetter budområder i regional- og transmisjonsnettet basert på hvor det er strukturelle flaskehalser i overføringsnettet. Inndeling i budområder er et effektivt verktøy for å håndtere flaskehalser i nettet og sørge for balanse mellom forbruk og produksjon. Å fjerne budområdene vil ikke løse utfordringene med overføringsbegrensninger i strømnettet, men vil medføre at disse utfordringene må løses på andre måter som ikke nødvendigvis er like effektive.
Norge er inndelt i fem budområder. Inndelingen betyr ikke at det automatisk oppstår ulike områdepriser. Ulik pris mellom områder oppstår dersom markedet ønsker å overføre mer kraft mellom områdene enn det er kapasitet til i strømnettet. Kraftsituasjonen for øvrig, både internt i Norge og hos våre handelspartnere, vil også påvirke prisene i Norge. Kraften flyter fra områder med lav pris til områder med høy pris, og dette bidrar til å øke tilførselen av kraft der behovet er størst. Områdeprisene gir også signaler til aktørene om hvor det er mest verdt å øke eller redusere produksjon og forbruk. I områder med knapphet på kraft lønner det seg å øke produksjonen og redusere forbruket, noe som bedrer krafttilgangen og forsyningssikkerheten. I tillegg bidrar områdepriser til å synliggjøre behovet for mer langsiktige tiltak i kraftsystemet.
Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å redusere prisforskjellene er å sørge for mer nett, og mer effektiv bruk av det eksisterende nettet. Dette er noe regjeringen er opptatt av og jobber med. Vi har derfor lagt fram en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, med tiltak for å sørge for nettopp dette. I tillegg er det nødvendig med tilstrekkelig produksjonskapasitet, samt effektiv bruk av kraften vi allerede har tilgang på.
Regjeringen har også satt ned et utvalg som skal utrede ulike forhold ved prisdannelsen for strøm. Utvalget skal se på og vurdere ulike modeller som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser som samtidig sikrer investeringer i fornybar energi. Utvalget skal se på disse modellene innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen og et fortsatt sterkt energisamarbeid. Det er naturlig at utvalget også ser på hvordan forhold i de andre europeiske landene kan påvirke prisdannelsen på kraft i Norge. Utvalget skal levere sin rapport i oktober.