Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2930 (2022-2023)
Innlevert: 20.08.2023
Sendt: 21.08.2023
Besvart: 31.08.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Er statsråden bekymret for at det relative nivået på investeringsstøtte som gis til bedrifter innen design- og ferdigvareindustrien i Norge kan medføre at flere norske bedrifter foretrekker å bygge fabrikker og investere i våre naboland?

Begrunnelse

I rapporten «Design- og ferdigvareindustrien: Verktøy for kraftfull eksportvekst» skriver Norsk industri at produksjonen i flere av ferdigvarebransjene i Norge falt betydelig etter finanskrisen i 2009. Samtidig skal tall fra Brønnøysundregistrene vise at bedriftenes samlede omsetning var uendret. Ifølge samme rapport skyldes dette at produksjonen økte på norskeide fabrikker utenlands. En av grunnene til at norskeide selskaper kan foretrekker å investere i utlandet kan være mer fordelaktige rammevilkår, for eksempel forskjeller i nivået på nasjonal investeringsstøtte. Ifølge tall fra Norsk industri gir Norge betydelig lavere investeringsstøtte til bygg og maskiner enn relevante europeiske naboland. I Norge opereres det med rundt 10 % i støtte, mens i Sverige kan man se 20 % og over 30 % i Baltikum og Polen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst og utvikling.
Det har ikke vært investert mer i norsk fastlandsnæringsliv enn i 2022, og de siste to årene har investeringene i næringslivet vokst betydelig, ifølge SSBs økonomiske analyser. SSB anslår også at investeringsnivået i årene fremover vil holde seg høyere enn i årene før pandemien, selv om en internasjonal nedgangskonjunktur og høyere renter kan dempe dette noe.
Den norske design- og ferdigvareindustrien eksporterer for over 60 milliarder kroner i året, noe som utgjør seks prosent av norsk eksport, og står for om lag 45 000 arbeidsplasser rundt om i hele Norge. Næringen er langt fremme innen bærekraft, sirkulærøkonomi og bruk av råvarer av god kvalitet.
I Grønt industriløft 2.0 vil regjeringen varsle en satsing på produksjonsindustrien, inkludert ferdigvare. Norge skal ha en lønnsom, nyskapende, høyeffektiv og bærekraftig produksjonsindustri som, basert på kompetanse og den norske modellen, leverer produkter av høyeste kvalitet og med lavt klima- og miljøfotavtrykk til hele verden.
Regjeringen vil mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet blant annet gjennom målrettet risikoavlastning, som ulike varianter av lån, garantier og egenkapital. I Grønt industriløft som ble lagt fram i 2022, anslo virkemiddelapparatet behovet for slik riskokoavlastning .i størrelsesorden 60 mrd. kroner frem mot 2025.
Som del av dette arbeidet har regjeringen allerede trappet opp støtten via Enova, etablert grønne vekstlån i Innovasjon Norge, innført grønt investeringstilskudd i distriktene og styrket tilgang på investeringsmidler fra EU. Vi har utvidet Eksfins mandat til å kunne omfatte lån til innenlandske klimaprosjekter med eksportpotensial. Videre har regjeringen økt norsk deltagelse betydelig i EUs finansieringsprogram InvestEU. Disse endringene gjør mer kapital tilgjengelig for å kunne utløse større private investeringer og akselerere det grønne skiftet.
Regjeringen har igangsatt eksportreformen «Hele Norge eksporterer» for å nå Hurdalsplattformens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030. Etter å ha vurdert mer enn 60 innkomne prosjekter, er design- og ferdigvareindustrien, sammen med havvindnæringen, maritim næring og helsenæringen, valgt ut som nasjonal, strategisk eksportnæring i Hele Norge eksporterer, etter forslag fra Nasjonalt eksportråd. Fomålet med en satsing på denne næringen er ikke bare å øke eksporten, men også å bidra til flere arbeidsplasser i Norge.