Alfred Jens Bjørlo (V): Dersom norske kommuner tar menneskelege omsyn i saker knytt til mindre, midlertidige og reversible saker knytt til strandsona, kan dei frå no av vente at Statsforvaltaren ikkje overprøver det lokale sjølvstyret?
Begrunnelse
Torsdag 17. august vart det lagt ut ei pressemelding på regjeringa si nettside om at Kommunal- og distriktsdepartementet gir dispensasjon for å setje opp to flytebrygger på ei øy i Kragerø.
Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har tatt den endelege avgjerda i saka om ei ny midlertidig flytebrygge. Saka hamna der fordi Kragerø kommune sa ja, medan Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark sa nei til planene.
I pressemeldinga kan vi lese:
«Sentralt for departementets vurdering av saken er at dispensasjonen er midlertidig for inntil ti år og at tiltaket er reversibelt. Det har vært et viktig moment i vurderingen at det ved dispensasjon er adgang til å vektlegge særskilte personlige og menneskelige hensyn, som for eksempel bevegelsesutfordringer grunnet alvorlig sykdom.
– Regjeringen er opptatt av en differensiert forvaltning av strandsonen. I dette området skal strandsonen generelt sett forvaltes strengt. Det skal like fullt gjøres en konkret vurdering av den enkelte sak, og i denne saken mener vi det er riktig å gi de særskilte personlige hensyn avgjørende vekt, sier Gjelsvik.»
Også i mange andre kommuner i landet får lokale politikarar saker på bordet om bygging i strandsona. Det er ofte sterke menneskelege historier bak behov og ønskje om å få til bygging eller legalisering av tiltak. I denne saka gjorde kommunen (Kragerø) ei heilskapleg vurdering av saka som gjorde at dei sa ja, der dei la avgjerande vekt på at tiltaket var midlertidig og reversibelt, og knytt til personen som skulle setje det opp.
Den konkrete saka i Kragerø syner at regjeringa meiner statsforvaltarane slik han/ho praktiserer embetet i dag, har ein for streng praksis når det gjeld å nekte å ta omsyn til særskilde og menneskelege omsyn i slike saker der tiltaka er små, midlertidige og reversible.
Spørsmålet er om denne saka vil føre til ein ny praksis frå statsforvaltarane si side, der det blir høgare terskel for å setje til side det lokale sjølvstyret når det er knytt til at det er særskilde personlege omsyn i kombinasjon med tiltakets art som gjer at ein kommune gir dispensasjon.