Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2946 (2022-2023)
Innlevert: 22.08.2023
Sendt: 22.08.2023
Besvart: 25.08.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hva mener statsråden er «stor nok profitt» eller «for stor profitt»?

Begrunnelse

I en artikkel om private ideelle aktører som driver asylmottak refererer NRK til svaret jeg mottok på et tidligere spørsmål til statsråden. I svaret skriver statsråden, om private aktørers profitt, at:

«[…] vi har en felles interesse av at fellesskapets midler ikke i for stor grad ender som privat profitt».

Det er velkjent at private kommersielle aktører tar ut profitt og overskudd i sine virksomheter, og her er velferdstjenester intet unntak. Fellesskapets midler går med andre ord med til å fylle bankkontoene til velferdsprofitører. Det er fint at statsråden er enig i at det er gunstig for fellesskapet at fellesskapets midler ikke i for stor grad ender som privat profitt, men dette er en særdeles vag formulering, særlig når vi ser eksempler på at private kommersielle aktører tar ut flere titalls millioner i rent overskudd. Derfor etterspør jeg et mer konkret svar på hvor mye av fellesskapets midler statsråden mener det er greit å ta ut i profitt.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for drift av asylmottak til Utlendingsdirektoratet (UDI). Det ansvaret innebærer at UDI skal lyse ut anbud, inngå kontrakter og følge opp kontraktene.
UDI er ansvarlig for at asylmottakssystemet er formåls- og kostnadseffektivt. Ved kontraktsinngåelser følger UDI regelverket for offentlige anskaffelser, som har til formål å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Standarden i asylmottakene er nøktern, noe som også gjenspeiles i prisen per mottaksplass. Driftsoperatørene kan grovt sett deles i tre: Private aktører, ideelle aktører og kommunale aktører. UDI har over tid erfart at det ikke er vesentlige forskjeller i hverken pris eller kvalitet mellom de ulike aktørene.
Samtidig må UDI forholde seg til et marked og de tilbudene de får om drift av asylmottak. De siste årene har det vært store variasjoner i behovet for mottaksplasser. I perioden fra 2016 til begynnelsen av 2022 kom det svært få asylsøkere til Norge, med 2021 som det året det kom færrest asylsøkere (under 1 700 asylankomster). Siden UDIs behov for mottaksplasser i denne perioden var betydelig lavere enn i dag, er det nærliggende å anta at tilbyderne den gang måtte prise inn lavere marginer i anbudskonkurransene. Mange tilbydere falt fra i denne perioden som følge av lavt behov for mottaksplasser.
Til sammenligning er behovet for mottaksplasser i dag vesentlig større som følge av krigen i Ukraina. Over 55 000 personer har så langt kommet til Norge fra Ukraina siden krigen startet for om lag 1,5 år siden. Dette i tillegg til at antallet asylsøkere fra andre land har holdt seg på et stabilt nivå.
Med et marked hvor behovet svinger så mye over tid, er vi helt avhengig av aktører som har evne og vilje til å kaste seg rundt når behovet brått oppstår, og etablerer asylmottaksplasser raskt. Disse må også være forberedt på at behovet brått kan opphøre. Det er ikke fornuftig bruk av fellesskapets midler å la et stort antall mottaksplasser bli stående tomme i lange perioder med få asylsøkere, i påvente av neste mulige ankomstsituasjon.
Blant annet basert på erfaringene fra de høye ankomsttallene i 2015, tilstreber UDI å begrense for høy prising av tjenestene, selv i situasjoner hvor det kan sies å være «selgers marked». Graden av forutsigbarhet for leverandøren vil til en viss grad også måtte gjenspeile seg i prisnivået på den enkelte kontrakt, slik som for eksempel akuttinnkvarteringer med kort varighet og kun 3 ukers oppsigelsestid.
Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 2788 til skriftlig besvarelse, føres ikke oversikt over hvor mye ulike driftsoperatører tar ut i utbytte fra asylmottaksdriften. Det vil etter mitt syn heller ikke være hensiktsmessig å definere en grense for hva som er akseptabelt utbytte for en leverandør av innkvarteringstjenester. Det må også antas at mange ulike forhold ved det enkelte mottak vil påvirke mulighetene til å ta ut overskudd, hvor f.eks. belegget kan variere betydelig over tid.
Det viktige for meg som statsråd, er at UDI forvalter fellesskapets midler på en god måte, noe jeg har full tiltro til at de gjør.