Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2986 (2022-2023)
Innlevert: 24.08.2023
Sendt: 25.08.2023
Besvart: 01.09.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Kan statsråden gi en prognose for når vi kan forvente ytterligere oppfølging av matmaktforliket i Stortinget fra mai 2022?

Begrunnelse

Siden Stortinget vedtok sine 12 anmodningsvedtak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen har det skjedd lite. Foreløpig er det kun forbud mot negative servitutter som skal innføres. I mellomtiden opplever svært mange utfordringer med økende priser på mat, og nylig måtte en av få mindre utfordrere i dagligvaremarkedet, Iceland, melde at de må legge ned et flertall av sine butikker i Norge.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Representanten påstår at lite har skjedd siden Stortinget fattet tolv anmodningsvedtak om dagligvarebransjen 31. mai i fjor. Dette er ikke riktig. Regjeringen prioriterer arbeidet med å fremme effektiv konkurranse i dagligvarebransjen høyt, og har derfor iverksatt historisk mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene i bransjen. Mitt mål er at forbrukerne skal ha et bredt utvalg til en lavest mulig pris.
Så må vi også innse at økningen i matprisene ikke er et særnorsk fenomen, og at årsakene er sammensatte og påvirker store deler av økonomien. I tider med høye priser på mat, strøm og drivstoff og økende renter som gjør at stadig flere sliter med å få endene til å møtes, er arbeidet med å legge til rette for mest mulig effektiv konkurranse særlig viktig. Det er spesielt viktig at vi tar de riktige grepene, og ikke innfører reguleringer der vi risikerer å gjøre konkurransen dårligere. Det vil være uheldig, særlig i den situasjonen vi er i nå.
Til spørsmålet om når det kan forventes ytterligere oppfølgning, er svaret at oppfølgningen skjer fortløpende og dette arbeidet har høy prioritet. Jeg er imidlertid forpliktet til å sørge for at alle inngrep i markedene er grundig utredet og basert på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Å pålegge næringslivet ytterligere reguleringer uten tilstrekkelig kunnskap om tilsiktede og utilsiktede virkninger er hverken bra for verdiskapningen eller konkurransen. Vi må også se markedene og aktuelle tiltak i sammenheng, siden samtidig iverksetting av tiltak kan påvirke hvilke effekter tiltakene får for konkurranseforholdene.
Regjeringens tipunktsplan oppsummerer tiltakene regjeringen har iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen. For at tiltakene skal bli så gode og effektive som mulig, har regjeringen i dette arbeidet satt i gang flere utredninger. Disse skal gi bedre kunnskap om konkurranseforholdene og bidra til at tiltakene ikke får uheldige konsekvenser. I det følgende vil jeg gi en kort oversikt over status for arbeidet.
Vi er godt i gang med å følge opp anmodningsvedtakene fra 31. mai 2022. Som representanten viser til har regjeringen besluttet å forby praksisen med at dagligvarekjedene bruker negative servitutter til å hindre konkurrenter fra å åpne nye butikker i egnede lokaler.
En rekke av anmodningsvedtakene gjaldt usaklige forskjeller i innkjøpspriser. Som ledd i oppfølgningen av anmodningsvedtakene sendte regjeringen i oktober 2022 to alternative forslag til forbud mot usaklig prisdiskrimineringer på høring. Vesentlige forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Forslagene hadde høringsfrist 16. desember 2022, og en foreløpig tilbakemelding ble gitt til Stortinget 21. desember 2022, i tråd med anmodningsvedtak nr. 612. Høringen ga sprikende svar, og flere høringsinstanser stilte spørsmål om forslagene er i tråd med EØS-avtalen. På denne bakgrunn har regjeringen varslet at det tas sikte på ny høring i løpet av høsten.
I forslaget om å forby usaklig prisdiskriminering ble leverandører med vesentlig markedsmakt definert som aktører med en markedsandel på 40 prosent eller mer. Dette er en lavere terskel enn det som følger av praksis etter forbudet mot misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven.
Flere av anmodningsvedtakene omhandlet utbredelsen av egne merkevarer (EMV) og graden av vertikal integrasjon i verdikjeden for mat og dagligvarer, og hvilke konsekvenser dette har for maktforholdene, priser og utvalg i bransjen. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har lyst ut utredningsoppdrag om kartlegging av omfang og bruk av egne merkevarer (EMV). Oppdraget er delt i to delleveranser. Første delleveranse ble levert 31. mars 2023, mens andre del ble levert i løpet av sommeren. Det gjennomføres også et eksternt analyseoppdrag om virkningene av egne merkevarer som blant annet vil bygge på resultatene av kartleggingsoppdraget nevnt over. Første delrapport fra analyseoppdraget ble levert i løpet av sommeren. Siste delrapport vil bygge på ovennevnte rapporter, og vil se konkret på virkningene i den norske dagligvarebransjen. Disse utredningene gir oss grunnlag for å vurdere og eventuelt iverksette aktuelle tiltak
I tillegg følger vi opp en rekke tiltak fra tipunktsplanen som skal gi oss et kunnskapsgrunnlag som er nødvendig for ikke bare å treffe tiltak, men treffe de riktige tiltakene. Det skal blant annet gjennomføres en studie som undersøker lønnsomhet og produktmarginer for aktører i ulike ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer. Tiltaket følges opp av Konkurransetilsynet, og skal etter planen gjennomføres i løpet av 2023.
Det har foregått kommunikasjon fra dagligvareaktørene i media om kommende prisøkninger. Slik kommunikasjon kan påvirke andre aktørers prising og kan føre til mindre konkurranse. Konkurransetilsynet har undersøkt denne praksisen nærmere, og gjennomført veiledningsmøter med relevante aktører. Ifølge Konkurransetilsynet har de gjennomførte tiltakene ført til at dagligvareaktørene ikke lenger signaliserer prisendringer i media.
Vi undersøker også hvordan prisene blir til. Fram til i dag har det vært vanlig at dagligvareaktørenes innkjøpspriser endres av leverandørene to ganger i året, også kalt «prisjusteringsvinduer». Utredningen skal gi kunnskap om hvilke konsekvenser praksisen med faste prisjusteringsvinduer har for prisdannelsen, og foreslå mulige tiltak. Det er Konkurransetilsynet som følger opp tiltaket, og skal etter planen gjennomføres i løpet av 2023. Før sommeren uttalte en av dagligvarekjedene at de ville gå bort i fra praksisen med faste prisjusteringsvinduer. Dette viser at det store fokuset på markedet i seg selv har virkninger og medfører at markedsaktører vurderer sin atferd.
I tillegg ble det 31. mars sendt på høring et forslag om å gi Konkurransetilsynet et nytt verktøy i markeder med sammensatte og vedvarende konkurranseproblemer. Dersom dette blir innført vil Konkurransetilsynet få mulighet til å gjennomføre markedsetterforskning og gripe inn i markeder hvor konkurransen ikke fungerer, også i tilfeller hvor det ikke foreligger brudd på konkurranseloven. Dersom verktøyet innføres vil det kunne brukes til å adressere en rekke av de utfordringene som anmodningsvedtakene fra 31. mai 2022 retter seg mot. Høringsfrist var 30. juni. Departementet gjennomgår nå høringssvarene og vurderer videre oppfølging.
Vi har ønsker også å styrke Dagligvaretilsynet i deres arbeid med å bidra til ryddige forhandlinger og forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører, noe som både forbrukerne og samfunnet som helhet tjener på. I statsbudsjettet for 2023 ble bevilgningene til Dagligvaretilsynet økt med nesten 50 prosent.
Ulike regjeringer har i mange år forsøkt å gjøre noe med konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Prisene er fortsatt høye, og utvalget er fortsatt for dårlig. Vi må ha mer kunnskap om hvorfor det er slik. Som omfanget og bredden av tiltakene i tipunktsplanen viser er konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen komplekse og sammensatte, og det er derfor ikke ett enkelt tiltak som vil løse alle utfordringene. Alle tiltakene innebærer krevende vurderinger. Jeg er opptatt av å gjøre et grundig arbeid, slik at vi vet hvilke tiltak som faktisk virker og hvilke som ikke virker.
Jeg er glad for den tverrpolitiske enigheten om å styrke konkurransen i dagligvarebransjen, og vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med ytterligere informasjon om den videre oppfølgningen av anmodningsvedtakene.