Skriftlig spørsmål fra Henrik Asheim (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2995 (2022-2023)
Innlevert: 24.08.2023
Sendt: 25.08.2023
Besvart: 04.09.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Henrik Asheim (H)

Spørsmål

Henrik Asheim (H): Hvordan vil regjeringen følge opp at flere mottar AAP lengre enn makstid, og det bes om en oversikt over hvor mange og lange stønadsløp mottakerne nå får før de blir avklart?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i Prop 1 S (2022-2023) at:

«Dersom det skulle vise seg at endringene har utilsiktede konsekvenser, f.eks. ved at mange mottar arbeidsavklaringspenger i uforholdsmessig lang tid, vil det vurderes om det er behov for å gjøre andre endringer i regelverket».

Nav sendte ut en pressemelding 15. august 2023 om at flere mottar AAP lengre enn makstid. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte sier i pressemeldingen at:

«Antall AAP mottakere fortsatte å øke i andre kvartal. Mange av dem som når makstid på AAP får fortsette på ytelsen som følge av regelverksendringene i juli 2022, blant annet fjerning av karensperioden. Dette fører til at flere blir værende på ytelsen etter makstid, fordi de har fått innvilget ny AAP-periode».

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Regelendringene som ble iverksatt i 2022 innebar viktige grep for å unngå at personer på AAP faller ut av ordningen før de er ferdig avklart. Det viktigste er å hjelpe folk i jobb. De endringene som ble iverksatt i 2022 har som formål å bidra til å motvirke avbrutte avklaringsløp og legge bedre til rette for at også de med mer omfattende bistandsbehov får nødvendig tid og trygghet i avklaringsløpet.
Endringene iverksatt i 2022 endrer ikke formålet og innrettingen til arbeidsavklaringspenger som ytelse. Ordningen skal fremdeles være arbeidsrettet. Målet er fortsatt at både mottakerne og Arbeids- og velferdsetaten skal medvirke til at den enkelte mottakers arbeidsevne avklares så raskt som mulig, og fortrinnsvis innenfor stønadsperiodens tidsramme dersom det er mulig. Arbeids- og velferdsetaten skal fortsatt vektlegge å gi arbeidsrettet avklaring og tett målrettet oppfølging så tidlig som mulig i brukerløpet. Den enkelte skal få avklart sin arbeidsevne, og lange passive stønadsløp skal unngås. NAV- kontorene arbeider spesielt for at brukere som fikk innvilget unntaksperiode fram til 31. oktober 2023 får den oppfølgingen de trenger, og unngå at mange AAP-mottakere samtidig når sluttdatoen uten å være ferdig avklart. Arbeids- og velferdsdirektoratet har forsikret meg om at de følger dette tett i den interne styringsdialogen med fylkene.
Regelverksendringene som ble iverksatt i 2022, hvor det blant annet ble besluttet å oppheve karensperioden og unntaksreglene for forlengelse av stønadsperioden ble endret, har kun virket en kort periode. Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger øker, både mht. tilgang og lavere avgang fra ordningen. Det er vanskelig å si noe sikkert om hva som er mulige forklaringsfaktorer bak økningen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det foreligger på det nåværende tidspunkt eksempelvis ikke statistikk som kan si noe om lengde og antall stønadsløp. Det framstår som sannsynlig at en medvirkende forklaring er de endringene som ble gjort under pandemien. Jeg kan samtidig ikke utelukke at det dels også kan henge sammen med regelendringene fra 2022, men det er for tidlig å si noe nå om hvordan regelendringene har påvirket tilgang til og avgang fra ordningen.
Jeg er derfor svært opptatt av å følge med på utviklingen. Det framgår av Prop. 114 LS (2021-2022) at vi vil følge med på virkningene av regelverksendringene på avklaringsløpet til stønadsmottakerne, blant annet hvor mange og lange stønadsløp mottakerne nå får før de blir avklart. Det framkommer også at dersom det viser seg at endringene har utilsiktede konsekvensar, for eksempel at mange får arbeidsavklaringspenger i uforholdsmessig lang tid, vil vi vurdere om det er behov for å gjøre andre endringer i regelverket.