Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av Representantforslag 279 S (2021-2022) mottok arbeids- og sosialkomiteen et svarbrev fra Arbeids- og sosialdepartmentet (datert 3.10.2022) der det blant annet heter:

"Selv om formålet om etterlevelse av kravet om allmenngjort tarifflønn isolert sett ikke er et formål som kan eller bør ivaretas gjennom alkoholregelverket, innebærer det ikke at kommunen er avskåret fra å se hen til dette i vurderingen av skjenkebevillinger. Ryddige arbeidsforhold og tariffavtale kan anses å bidra til økt etterlevelse av alkoholregelverket, for eksempel ved at de ansatte ikke i samme grad vil være avhengig av tips. Vi er kjent med at flere kommuner i dag praktiserer alkoholloven på en slik måte at skjenkebevilling knyttes opp mot krav til minstelønn. Vi legger til grunn at kommuner som knytter skjenkebevilling opp mot krav til minstelønn har en alkoholpolitisk begrunnelse for dette og at de anser at ryddige arbeidsforhold også har betydning for overholdelse av alkoholregelverket."

Dette svaret var også bakgrunnen for at en samlet komité valgte å vedlegge representantforslag 279:S (2021-2022) protokoll, framfor å realitetsbehandle det. Nå sås det imidlertid tvil om dette svaret, blant annet av Oslo kommune. I forbindelse med behandling av ny alkoholpolitisk handlingsplan i kommunen, hevder byråd Rina Mariann Hansen at kommunens jurister sår tvil om det er lovlig å stille krav til allmenngjort tarifflønn i forbindelse med skjenkebevilling. Angivelig har kommunen sendt et brev til både Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i juni, uten å få svar.
Det hadde vært fint å få en stadfesting av at svarbrevet som ble sendt Stortinget i oktober 2022 har gyldighet, og at Oslo kommune derfor trygt kan stille krav om allmenngjort tarifflønn såframt disse har en alkoholpolitisk begrunnelse.
Ber om at spørsmålet sendes videre til helse- og sosialministeren dersom dette øker sjansene for å få et klart svar.