Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3014 (2022-2023)
Innlevert: 27.08.2023
Sendt: 28.08.2023
Besvart: 30.08.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Når det kommer til drift av kommersielle asyl- og akuttmottak hvordan kan statsråden ha full tillit til forvaltningen uten en oversikt fra departementets side når det gjelder forvaltningen av fellesskapets midler?

Begrunnelse

Jeg har nylig ved to tidligere anledninger stilt spørsmål til statsråden om kommersielle private aktører som drifter asylmottak.
Mitt første spørsmål (Dokument nr. 15:2788 (2022-2023) dreide seg om hvorvidt departementet og statsråden har noen oversikt over hvor mye kommersielle driftsoperatører av asylmottak tar i utbytte. Til dette svarte statsråden at hun er opptatt av at fellesskapets midler brukes godt og riktig, men sier samtidig følgende:

«Det føres ikke oversikt over hvor mye ulike driftsoperatører tar i utbytte fra drift av asylmottak».

Mitt andre spørsmål (Dokument nr. 12:2946 (2022-2023) knyttet seg til et sitat statsråden ga til NRK om samme tema, der statsråden sier at vi har en felles interesse av at fellesskapets midler ikke i for stor grad ender som privat profitt. Mitt spørsmål var hva statsråden mener er stor nok eller for stor profitt. I slutten av sitt svar til meg skriver statsråden:

«Det viktige for meg som statsråd, er at UDI forvalter fellesskapets midler på en god måte, noe jeg har full tiltro til at de gjør».

Det er viktig og riktig å ha tillit til forvaltningen, og det bør en statsråd som regel ha. Spørsmålet er hvorvidt det er hensiktsmessig med blind tillit til forvaltningens forvaltning av fellesskapets midler på dette konkrete feltet, uten at departementet og statsråden selv har noen oversikt. Kommersielle driftsoperatører tjener seg søkkrike på menneskene som flykter fra krigen i Ukraina, og det er våre felles midler som fyller bankkontoene deres. Man kunne tenke seg at statsråden, departementet og forvaltningen hadde en interesse av å vite hvor mye av fellesskapets midler som går til privat utbytte og profitt.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mine svar på skriftlige spørsmål om samme tematikk, herunder spørsmål nr. 2788 og 2946.
Statsbudsjettet med forutsetninger vedtas av Stortinget. Etter delegering fra Justis- og beredskapsdepartementet, har Utlendingsdirektoratet (UDI) et budsjett de må forholde seg til. Gjennom budsjettbehandling, statsregnskapet og UDIs tertialvise rapporteringer har departementet oversikt over kostnadsutviklingen knyttet til drift av asylmottak.
Departementenes styring av underliggende virksomheter og virksomhetenes interne styring reguleres av Reglementet for økonomistyring i staten med de tilhørende bestemmelsene. Mål- og resultatstyring er et av de grunnleggende styringsprinsippene og er utgangspunkt for oppfølgingen i styringsdialogen mellom departement og virksomhet.
Reglementet legger til grunn at departementene gir virksomhetene myndighet til egne valg av virkemidler for å nå målene. Videre skal all styring, oppfølging, kontroll og forvaltning tilpasses virksomhetens egenart, samt risiko og vesentlighet.
UDI rapporterer fast hvert tertial til departementet. Blant annet gjennom denne rapporteringen og gjennom etatsstyringsdialogen blir departementet orientert om utviklingen i mottaksbefolkningen og kostnader knyttet til drift av asylmottak.
Som nevnt i tidligere svar, har departementet delegert det operative ansvaret for drift av asylmottak til UDI. Det ansvaret innebærer at UDI skal lyse ut anbud, inngå kontrakter og følge opp kontraktene. UDI er ansvarlig for at asylmottakssystemet er formåls- og kostnadseffektivt. Ved kontraktsinngåelser følger UDI regelverket for offentlige anskaffelser, som har til formål å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.
UDI er, som kontraktspart, ansvarlig for å følge opp kontraktene med driftsoperatørene. Departementet stiller krav til at UDI i sin kontraktsutforming og etterfølgende oppfølging har et system som sikrer at kontraktene overholdes, at målene nås og at driftsoperatørenes rapportering er pålitelig.
Regjeringen er, som en del av tillitsreformen, opptatt av å delegere fullmakter og redusere detaljstyringen, innenfor rammene av Reglement for økonomistyring i staten. Jeg har tillit til at UDI ivaretar sitt ansvar innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet.
I og med at asylmottaksdrift er underlagt krav fra andre sektormyndigheter, på lik linje med andre virksomheter og annen næringsvirksomhet, er asylmottaksdriften i dag også gjenstand for tilsyn fra andre myndigheter. Eksempler på dette er Arbeidstilsynet og Mattilsynet. Videre ble det i 2022 også etablert et eget tilsyn med enslige mindreårige som bor i asylmottak, som skal sikre at asylmottakene gir enslige mindreårige et forsvarlig omsorgstilbud under mottaksoppholdet.
Som nevnt i tidligere svar, tilstreber UDI at ulike typer driftsoperatører er representert på asylmottaksmarkedet. Både private, kommunale og ideelle driftsoperatører har ulike komparative fortrinn. Overordnet sett og basert på erfaringstall over tid, er det heller ikke vesentlige forskjeller på kvalitet eller pris mellom de ulike aktørene. UDI skal legge til rette for en hensiktsmessig balanse mellom private, kommunale og ideelle driftsoperatører innenfor de rammene som finnes i anskaffelsesregelverket, og alle typer aktører konkurrerer i det samme markedet på like vilkår. UDI har i tillegg i sommer lyst ut en egen konkurranse om rammeavtaler for akuttinnkvarteringer, som er forbeholdt ideelle organisasjoner.