Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:3026 (2022-2023)
Innlevert: 28.08.2023
Sendt: 29.08.2023
Besvart: 04.09.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Kan det bes om en oversikt over hvilke arbeidsmarkedstiltak som har best effekt på å flere over i jobb?

Begrunnelse

I Prop 1 S (2022-2023) skriver regjeringen at arbeidsmarkedstiltak og reguleringer i arbeidslivet, må jevnlig evalueres og vurderes mht. måloppnåelse og effekt. Derfor ønskes det en oppdatering på hva siste nytt på feltet er.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer statistikk om arbeidsmarkedssituasjonen for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne seks måneder etter avgang fra arbeidsmarkedstiltak på nav.no. (fotnote 1) Deltakelse i tiltak skal øke sjansen for å komme i arbeid, men mange andre faktorer påvirker også hvor mange som får arbeid eller tiltak. Sammensetningen av deltakerne på de ulike tiltakene og jobbmulighetene i arbeidsmarkedet er viktige i så måte. Arbeidsmarkedstiltak kan også brukes for å avklare den enkeltes arbeidsevne, gi motivasjon til å fortsette eller starte en utdanning, eller gi meningsfull aktivitet til personer som har vanskeligheter med å få seg jobb på ordinære vilkår. Statistikken over arbeidsstatus seks måneder etter avgang fra arbeidsmarkedstiltak er ikke justert for slike forhold, og bør derfor ikke brukes som et mål alene på hvilke arbeidsmarkedstiltak som har best effekt på å få flere i jobb.
For ledige med avgang fra arbeidsmarkedstiltakene i 2021 var status for overgang til arbeid eller arbeid kombinert med offentlige ytelser eksempelvis 83 prosent for midlertidig lønnstilskudd, 67 prosent for oppfølgingstiltaket og 63 prosent for arbeidstrening. For personer med nedsatt arbeidsevne var overgangen til arbeid eller arbeid kombinert med ytelser 76 prosent for midlertidig lønnstilskudd, 52 prosent for oppfølgingstiltaket og 44 prosent for arbeidstrening. For personer med nedsatt arbeidsevne kombinerte flertallet arbeidsforholdet med samtidig å motta offentlige stønader. For ledige er flertallet i arbeid uten å motta offentlige ytelser.
Det finnes etter hvert en stor forskningslitteratur som evaluerer sysselsettingseffekten av arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet ved Kristine von Simson har publisert en oppsummering av resultater fra denne forskningen med utgangspunkt i norske erfaringer. (fotnote 2) Målet er å sammenfatte kunnskap om hvilke arbeidsmarkedstiltak som ser ut til å virke best for hvem. Oppsummeringen finner at arbeidsmarkedstiltak jevnt over ser ut til å ha en positiv effekt på deltakernes muligheter til å skaffe arbeid. Et gjennomgående resultat i forskningen er at tiltak har større effekt jo mer det ligner et ordinært arbeidsforhold, slik som lønnstilskudd. Det er likevel stor forskjell mellom ulike tiltak og ulike grupper. Blant annet ser innvandrere, ungdom og lavt utdannede ut til å ha spesielt godt utbytte av opplæringstiltak, mens eldre og personer med helseproblemer ser ut til å ha bedre utbytte av tiltak som fokuserer på rask utplassering i arbeidslivet. Videre står det i oppsummeringen at de norske studiene tyder på at arbeidsmarkedstiltak kan ha bedre effekt i gode tider, det vil si når ledigheten er lav og etterspørselen etter arbeidskraft høy.
For å bedre bruken av arbeidsmarkedstiltakene, er det sentralt å videreutvikle kunnskapen om hva som er god tiltaksbruk. Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utvikle kunnskapen om effekter av arbeidsmarkedstiltakene. Det ble blant annet igangsatt en overordnet evaluering av effekter av arbeidsmarkedstiltak høsten 2022, som gjennomføres av Oslo Economics og Frischsenteret. Sluttrapporten vil etter planen foreligge våren 2024. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2023 utlyst inntil 30 millioner kroner i forskningsmidler til prosjekter under det tematiske satsingsområdet arbeidsrettede tiltak og virkemidler (fotnote 3). Videre er det igangsatt en større områdegjennomgang om arbeidsmarkedstiltak. Områdegjennomgangen skal gi systematisert kunnskap om hvilke tiltak som gir god effekt for ulike brukergrupper og identifisere forslag til hvordan arbeids- og velferdsforvaltningen kan ta i bruk og utvikle denne kunnskapen i møte med brukerne. Gjennomgangen gjennomføres av Oslo Economics, Proba samfunnsanalyse og Frischsenteret, og vil pågå til utgangen av 2023.

------------------------------------------------

Fotnote 1: Avgang fra arbeidsrettede tiltak til arbeid og stønad - nav.no.
Fotnote 2: Kristine von Simson (2023): Hva virker for hvem? Oppsummering av forskning om effekter av arbeidsmarkedstiltak på sysselsetting. Arbeids og velferd 2023: 1.
Fotnote 3: Utlysning av FoU-midler for 2023 - nav.no