Svar
Jon-Ivar Nygård: Ekstremværet «Hans», og det påfølgende styrtregnet på Østlandet, preger samfunnet generelt og jernbanesektoren spesielt, ikke minst de reisende og næringslivet som benytter jernbanen. Det er etablert midlertidige løsninger for passasjerer og gods og Bane NOR jobber på høygir med flere mulige tiltak for å kunne gjenåpne Dovrebanen, både en eventuell midlertidig bru og bygging av en ny, permanent bru. Bane NOR har reserve-jernbanebruer tilgjengelige for bruk i krisesituasjoner og Bane NOR har, sammen med Forsvaret ved Ingeniørbataljonen i Brigade Nord, Statens vegvesen og flere samarbeidspartnere, vurdert om de tilgjengelige reservebruene (herunder Forsvarets tilgjengelige reservebruer) for både veg og jernbane, i Norge og i våre naboland, kan brukes som en midlertidig erstatning for den drøyt 170 meter lange bruen som kollapset. Involverte faginstanser har konkludert med at de tilgjengelige reservebruene dessverre ikke er egnet til rask gjenoppretting av jernbanetrafikk på den utsatte strekningen ved Ringebu. Rådgivende fagekspertise hjelper nå Bane NOR med planlegging og utbygging av den løsningen som måtte være raskest og best på strekningen – både midlertidig og permanent.
Stortingsrepresentanten viser til Samferdselsdepartementets «Strategi for samfunnssikkerhet i transportsektoren». Som infrastrukturforvalter har Bane NOR det operative ansvaret for nasjonal beredskap på jernbanenettet og samordner og koordinerer dette arbeidet med jernbaneforetakene. Bane NOR rapporterer halvårlig til Samferdselsdepartementet om oppfølging av egen strategi basert på departementets strategi, og klimatilpasning er en av fem prioriterte områder. Hovedmålet og strategien for Bane NOR er å være forberedt på både å forebygge og håndtere større, hyppigere og mer alvorlige naturhendelser, samt være forberedt på en generelt større belastning på jernbaneinfrastrukturen. I dette ligger å ha systemer og beredskap for også raskt å kunne gjenopprette framkommeligheten etter driftsstans grunnet naturhendelser. Bane NOR skal videre ta høyde for de varslede klimaendringene ved planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av infrastruktur, samt dimensjonere for å motstå hardere klimapåkjenninger. Her kan byggingen av nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Drammen stasjon og Kobbervikdalen tjene som et godt eksempel: På Drammen stasjon bygger Bane NOR nye plattformer, legger nye spor og hever hele stasjonsområdet 40 cm for å være bedre rustet mot springflo og flom. Vi må imidlertid samtidig erkjenne at det vil være en meget omfattende jobb å oppgradere hele jernbanenettet til nye standarder, og at det derfor må prioriteres hvilke strekninger og tiltak som må oppgraderes først.
Beredskap og beredskapsplaner skal dekke menneskers liv og helse, miljø, materielle verdier, operativ evne og omdømme - ved at de skal bidra til at nødsituasjoner ikke eskalerer, konsekvenser begrenses og en normalsituasjon gjenoppstår raskest mulig. Dette omfatter både forebygging, beredskap, krisehåndtering og gjenoppretting. Bane NORs tilnærming til dette, som Stortingsrepresentanten er særlig opptatt av, er en helhetlig beredskap organisert på tre nivåer, i samsvar med nasjonale beredskapsprinsipper, herunder ansvars-, likhets-, nærhets- og samvirkeprinsippet. Bane NORs beredskap for å håndtere natur- og klimarelaterte hendelser inngår i konsernets helhetlige beredskapsorganisering. Foretakets «Værberedskap» omfatter visitasjons- og beredskapsordning med værvakter i baneområder (i samarbeid med Meteorologisk institutt), og med forebyggende tiltak knyttet til besluttet beredskapsnivå. Driftskritiske funksjoner har kontinuitetsplaner som sikrer at drift kan opprettholdes – også ved stort frafall av arbeidskraft, systemer eller andre innsatsfaktorer.
I tillegg er Jernbanedirektoratet i gang med en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for jernbane. Denne vil kartlegge viktige og evt. sårbare korridorer målt mot samfunnets behov, både når det gjelder passasjer- og godstransport. Forsyningssikkerhet er også et viktig tema.