Begrunnelse

Flere nasjonale hovedveger, slik som E6, E16, Rv 3 og Rv 4 for å nevne noen av de viktigste, går gjennom Innlandet. Med ujevne mellomrom blir slike veger stengt, det være seg grunnet en trafikkulykke, ras, flom eller andre årsaker. Når dette skjer ledes trafikken inn på omkjøringsveger som i de fleste tilfeller er fylkesveger. Utfordringen med dette er imidlertid at disse omkjøringsvegene ofte ikke er dimensjonert for å håndtere trafikkmengden som normalt går på hovedvegnettet. I tillegg er vedlikeholdsetterslepet ofte stort og bæreevnen tilsvarende dårlig. Dette igjen medfører at det enkelte steder i praksis ikke finnes lokale omkjøringsmuligheter. Dette er en utfordring for vår samfunnssikkerhet og beredskap.
Uværet "Hans" viste oss hvor sårbare vi som samfunn er. På ett tidspunkt var alle de nasjonale hovedfartsårene, både på veg og jernbane, mellom Oslo og Trondheim stengt i Innlandet. Den eneste vegen som ikke ble stengt var Fylkesveg 26 gjennom Trysil og Engerdal, men denne måtte samferdselssjefen i Innlandet gå ut å si at ikke kunnen benyttes av tungtrafikk, da den ville kommet til å bli helt nedkjørt og ødelagt hvis tungtrafikken skulle benyttet denne. Norge var da med andre ord ett delt land hva etterforsyning angikk. Ett mer hverdagslig eksempel kan man for eksempel finne på Ringebu. Dersom E-6 blir stengt der er en smal grusveg av en fylkesveg, som mest av alt ligner en gårdsveg, men en bru som er over 100 år gammel eneste reelle lokale omkjøring. alternativet er omkjøring via Østerdalen, noe som betyr 20-30 mil ekstra. For næringstransport som må forholde seg til Kjøre- og hviletidsbestemmelsene (lastebiltransport), så er dette svært utfordrende.