Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:3033 (2022-2023)
Innlevert: 29.08.2023
Sendt: 29.08.2023
Besvart: 04.09.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Uværet «Hans» har aktualisert behovet for gode omkjøringsveier.
Vil samferdselsministeren vektlegge en oppgradering av omkjørings- / beredskapsveger til de nasjonale hovedvegene, slik at reelle lokale omkjøringsmuligheter, og dermed samfunnssikkerheten, sikres bedre enn i dag?

Begrunnelse

Flere nasjonale hovedveger, slik som E6, E16, Rv 3 og Rv 4 for å nevne noen av de viktigste, går gjennom Innlandet. Med ujevne mellomrom blir slike veger stengt, det være seg grunnet en trafikkulykke, ras, flom eller andre årsaker. Når dette skjer ledes trafikken inn på omkjøringsveger som i de fleste tilfeller er fylkesveger. Utfordringen med dette er imidlertid at disse omkjøringsvegene ofte ikke er dimensjonert for å håndtere trafikkmengden som normalt går på hovedvegnettet. I tillegg er vedlikeholdsetterslepet ofte stort og bæreevnen tilsvarende dårlig. Dette igjen medfører at det enkelte steder i praksis ikke finnes lokale omkjøringsmuligheter. Dette er en utfordring for vår samfunnssikkerhet og beredskap.
Uværet "Hans" viste oss hvor sårbare vi som samfunn er. På ett tidspunkt var alle de nasjonale hovedfartsårene, både på veg og jernbane, mellom Oslo og Trondheim stengt i Innlandet. Den eneste vegen som ikke ble stengt var Fylkesveg 26 gjennom Trysil og Engerdal, men denne måtte samferdselssjefen i Innlandet gå ut å si at ikke kunnen benyttes av tungtrafikk, da den ville kommet til å bli helt nedkjørt og ødelagt hvis tungtrafikken skulle benyttet denne. Norge var da med andre ord ett delt land hva etterforsyning angikk. Ett mer hverdagslig eksempel kan man for eksempel finne på Ringebu. Dersom E-6 blir stengt der er en smal grusveg av en fylkesveg, som mest av alt ligner en gårdsveg, men en bru som er over 100 år gammel eneste reelle lokale omkjøring. alternativet er omkjøring via Østerdalen, noe som betyr 20-30 mil ekstra. For næringstransport som må forholde seg til Kjøre- og hviletidsbestemmelsene (lastebiltransport), så er dette svært utfordrende.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Alle veieiere, både for riksvei, fylkesvei og kommunale veier må være forberedt på å forebygge og håndtere større, hyppigere og mer alvorlige naturhendelser og større belastning på infrastrukturen vår i tiden framover.
Flom, skred og andre naturfarer utgjør en risiko på veinettet og for annen kritisk infrastruktur i samfunnet, noe de siste ukenes uvær har vist tydelig. Statens vegvesen har ansvar for størsteparten av riksveinettet. Etaten har i tillegg sektoransvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele veisystemet, herunder drift av veitrafikksentralene og ivareta god samfunnssikkerhet og beredskap. Nye Veier og fylkeskommunene har ansvar for at deres infrastruktur fungerer som planlagt så langt det er mulig også ved uønskede hendelser. Ved hendelser som berører flere veieiere har veitrafikksentralene en samordnende funksjon.
Gode omkjøringsveier er viktig for å sikre fremkommelighet dersom hovedveier blir stengt. I forbindelse med ekstremværet «Hans» har Statens vegvesen bl.a. gjennom veitrafikksentralene koordinert innsatsen med øvrige veieiere, herunder fylkeskommunene og andre aktører. Det har vært gjennomført samordningsmøter for å etablere felles situasjonsbilde og løse utfordringer, som blant annet alternative omkjøringsveier.
Erfaringene fra «Hans» vil inngå i det samlede kunnskapsgrunnlaget om ekstremvær og skred- og flomutsatte områder, og bidrar til å gi veimyndighetene et bedre beslutningsgrunnlag ved fremtidig utbygging og drift og vedlikehold av veiinfrastrukturen. Disse erfaringene vil også bli tatt med i vurderingene av om det er grunnlag for å gjøre konkrete endringer av prioriteringer f.eks. av omkjøringsveier, som følge av ekstremværet «Hans».