Bengt Rune Strifeldt (FrP): I forrige periode fikk Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sammen gjennomslag for å endre § 11 andre ledd i jordlova, som omhandler et forbud mot nydyrking av myr. Imidlertid var det noe uenighet mellom de tre partiene om endringen i § 11 ville gi et sterkere vern av myra, eller gjøre det lettere for bønder å få dispensasjon. FrP og Sp mente det siste.
Hva er statsråd Pollestads vurdering mer enn to år etter lovendringen, har det blitt vanskeligere eller lettere for bønder å få dispensasjon for nydyrking av myr?
Begrunnelse
Det refereres til Dokument 8:288 L (2020–2021). I representantforslaget, der statsråd Pollestad var medforslagsstiller, foreslo Senterpartiet å oppheve forbudet mot nydyrking av myr. Dette var et godt og betimelig forslag, og fikk full støtte fra Fremskrittspartiet. Vi mente at et generelt forbud mot nydyrking av myr med begrenset dispensasjonsadgang, slik vi oppdaget at regjeringen la opp til, ville ramme matproduksjonen i Distrikts-Norge. I enkelte deler av Norge utgjør myr over halvparten av dyrkbar mark.
Imidlertid fikk ikke dette forslaget flertall i Stortinget, og Sp og FrP valgte derfor subsidiært å støtte Arbeiderpartiets alternative forslag. Dette forslaget, som ble vedtatt av Stortinget, åpnet for at kommunene fikk rett til å godkjenne nydyrking av myr som del av en helhetlig plan. Både Sp og FrP tolket dette som en mer fleksibel ordning enn det den daværende regjeringen hadde lagt opp til. Kommunene har bedre forutsetninger for å vurdere behovet for nydyrking av myr på det enkelte gårdsbruk, basert på gårdens ressursgrunnlag, enn et departement i Oslo.
Men det viste seg at Arbeiderpartiets representanter tolket forslaget annerledes. Fra Stortingets talerstol ble det hevdet at dette betydde en innstramming av lovverket, og ikke en oppmyking. Terje Aasland (Ap) uttalte for eksempel i debatten (27. mai 2021) at: «Intensjonen bak forslaget, i merknadene og i det jeg nå har sagt gjentatte ganger, er å forsterke beskyttelsen av myra, både med hensyn til nydyrking og til det som kanskje er det store problemet, som er nedbygging.» De tilstedeværende statsrådene, henholdsvis klima- og miljøministeren og landbruksministeren, uttrykte i den samme debatten at de ikke helt skjønte vedtakets intensjon.
Etter at mer enn to år har gått og Pollestad har inntatt statsrådsstolen, er det viktig å få klarhet i hvordan lovendringen har blitt tolket og brukt i praksis. Statsråden bes derfor redegjøre for dette.