Nikolai Astrup (H): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at NVE og nettselskapene har nødvendig kunnskap om den faktiske kapasiteten i strømnettene, slik at nettene kan utnyttes bedre og nye tiltak innrettes etter de reelle behovene, og finnes det regulatoriske hindringer som vanskeliggjør deling av data mellom nettselskapene, som kunne ha bidratt til bedre samlet utnyttelse av strømnettene?
Begrunnelse
I en debatt under Arendalsuka 2023 uttalte Reguleringsmyndigheten for energi (RME) at de ikke vet hvor mye ledig kapasitet det er i strømnettene våre. Samtidig står det en rekke aktører i kø for å koble seg til de samme nettene.
Det sies ofte at kapasiteten i strømnettene er fullt utnyttet, men realiteten er at dette kun gjelder enkelte driftstimer i løpet av et år. Samtidig vet vi at det er tre lag med netteiere, som alle legger inn en solid sikkerhetsmargin i driften av nettene sine. Til sammen kan det dermed være betydelig ledig kapasitet - spesielt hvis det settes inn tiltak for å flate ut effekttoppene.
Det tar tid å bygge nytt nett eller å forsterke de vi har. Vi kommer uansett ikke utenom store investeringer i strømnettene fremover, slik vi også hadde i årene som ligger bak oss. Samtidig er det desto viktigere å utnytte kapasiteten som allerede er der på best mulig måte.
Bruk av sensorteknologi og bedre utnyttelse av tilgjengelige data kan være en del av svaret. Videre kan bedre utnyttelse av fjernvarmenett, bioenergi, mer bruk av bergvarme, smartteknologi knyttet til varmvannsberedere- for å nevne noe - bidra til å flate ut effekttoppene i nettene.
Samtidig kommer vi ikke utenom fysisk utbedring og oppgradering av nettene, men dersom vi har oppdatert kunnskap om tilgjengelig kapasitet - og utnytter denne bedre - så vil det antakelig være mulig å koble flere på nettene som i dag får nei, og ha et bedre grunnlag for å prioritere fysiske utbedringstiltak.