Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3048 (2022-2023)
Innlevert: 30.08.2023
Sendt: 31.08.2023
Besvart: 07.09.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Synes statsråden at tallene NRK presenterer gir grunn til bekymring - i så fall, hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for at saker om arbeidsmiljø og a-krim får høyere prioritet, vil statsråden vurdere å øremerke midler til politiets arbeid med disse sakene?

Begrunnelse

I en NRK-sak publisert 2. juli kommer det frem sjokkerende tall over politiets håndtering av saker om arbeidsmiljø - hele 83 prosent av disse sakene ble lagt bort uten at noen ble straffet, viser NRKs gjennomgang.
Anne Marthe Bjønness ved Politihøgskolen i Oslo sier til NRK at tallet er nedslående og at det kan virke som at det lønner seg å være kriminell og at a-krim ikke blir prioritert. Og videre:

«Politiet har begrensede ressurser og må hele tiden prioritere. A-krimsaker er ofte komplekse og krever mye. Det er likevel viktig at politiet ikke henlegger så mange saker at kriminelle opplever fritt spillerom».

NRKs gjennomgang av alle politiets saker om arbeidsmiljø gjennom seks og et halvt år viser at 13 prosent av sakene aldri ble etterforsket, 70 prosent av sakene ble henlagt og kun 14 prosent av sakene førte til en bot, eller et forelegg.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Arbeidslivskriminalitet berører flere etater og departementer. Både etatene og departementene har på ulike nivåer etablert og formalisert et fungerende samarbeid som fortløpende gjennomgås med tanke på forbedringer.
Når det særskilt gjelder politiet og påtalemyndighetens innsats, er riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv sentralt. Riksadvokaten har i 2023 fremhevet alvorlig arbeidslivskriminalitet som en sentral prioritering. Prioriteringen utdypes i et eget avsnitt hvor det blant annet påpekes at politiet og påtalemyndigheten skal prioritere lovbrudd som er av alvorlig karakter, eller som ikke anses å kunne sanksjoneres tilstrekkelig gjennom forvaltningssporet. Også i tildelingsbrevet til politiet for 2023 er arbeidslivskriminalitet trukket frem som et prioritert område. Det er særskilt understreket at politiet må være i stand til å håndtere anmeldelser som inngis fra kontrolletatene på en tilfredsstillende måte.
Som det fremgår i saken på nrk.no som det refereres i til i spørsmålet, har alle de regionale statsadvokatembetene i 2022 gjennomført inspeksjoner på feltet. Inspeksjonene er omtalt i riksadvokatens årsrapport der det fremgår at hovedinntrykket er at politidistriktene tar arbeidslivskriminalitet på alvor. Inspeksjonene har imidlertid også identifisert utfordringer som gir et godt grunnlag for videre oppfølging i 2023, herunder bedre rutiner for identifisering av de sakene som bør prioriteres i straffesporet. Riksadvokaten følger rapportene opp på egnet måte.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, mottok i desember 2022 rapporten Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet fra KPMG. I samsvar med departementenes tildelingsbrev til sine underliggende etater for 2023, har etatene fått i oppdrag å gå gjennom rapportens anbefalinger og vurdere hvordan oppfølging bør skje. Etatene er også bedt om å vurdere andre tiltak som kan bidra til å videreutvikle samarbeidet, med mål om en mer effektiv, kunnskapsstyrt og risikostyrt felles innsats. Mitt departement vil bidra og følge aktivt med i denne prosessen.
Avslutningsvis nevner jeg at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i oktober 2022 la frem en Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Tiltakene følges opp av de ansvarlige departementene i egne prosesser. Mitt departement er dessuten i ferd med å utarbeide en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, som også vil komme med tiltak som vil være relevante for saker om arbeidslivskriminalitet.