Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3053 (2022-2023)
Innlevert: 31.08.2023
Sendt: 31.08.2023
Besvart: 07.09.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Det er stor mangel på helsepersonell i Norge, men samtidig er saksbehandlingstiden for godkjenning av utdanning fra utlandet lang. Mens utdannet helsepersonell fra utlandet venter på at søknaden om autorisasjon skal godkjennes mister vi muligheten til å benytte kompetansen. Det er også stor forskjell i saksbehandlingstid på EU/EØS-land og land utenfor.
Hva vil statsråden gjøre for å få ned saksbehandlingstiden for autorisasjon av helsepersonell utdannet utenfor Norge?

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen er opptatt av at de som kommer til Norge med verdifull kompetanse skal få mulighet til å benytte den i arbeidsmarkedet. Dette gjelder selvfølgelig også i helse- og omsorgstjenestene.
Samtidig er det viktig at oppbemanning i tjenestene ikke går på bekostning av kompetanse-nivået til helsepersonellet. I tillegg til å bevare tilliten til helse- og omsorgstjenesten, er det viktigste formålet med godkjenningsordningen for autorisasjon av personell fra utlandet å ivareta pasientsikkerheten. Pasienter og pårørende skal være trygge på at helsepersonell har den nødvendige kunnskapen yrket forutsetter. Etter helsepersonellovens § 48a har man rett til autorisasjon i Norge dersom utdanning tatt i utlandet vurderes som jevngod med tilsvarende utdanning i Norge.
Autorisasjon av helsepersonell fra EU- og EØS-området er regulert gjennom Forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Autorisasjon av helsepersonell fra tredjeland reguleres gjennom Forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. Ansvaret for å vurdere søknader om autorisasjon er lagt til Helsedirektoratet.
Det er riktig at det er forskjell på saksbehandlingstiden for søkere med utdanning fra EU- og EØS-området og for de med utdanning fra utenfor EØS-området. Saksbehandlingstiden for søkere med utdanning fra EØS-området er regulert av EØS-direktivet, og er inntil tre måneder. For søkere fra land utenfor EØS-området er saksbehandlingstiden inntil 11 måneder. Saksbehandlingstiden er beregnet ut fra antall søkere totalt i søkergruppen og faktisk brukt saksbehandlingstid. Det er en krevende, men viktig prosess å kvalitetssikre alle søkernes individuelle kompetanse.
Helsedirektoratet opplyser at søknadene blir behandlet rettferdig og i den rekkefølge de mottas, men at enkelte søknader kan gis prioritert behandling etter forespørsel fra tjenesten - dersom behovet for en spesifikk kompetanse i helsetjenesten er presserende.