Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:3066 (2022-2023)
Innlevert: 31.08.2023
Sendt: 01.09.2023
Besvart: 08.09.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Når vil regjeringen komme med en konkret tiltaksplan for å nå forpliktelsene innen arealbruk, arealbruksendringer og skog, og hvilke grep tar regjeringen nå for å sørge for at ny utbygging i kommunene ikke gjennomføres i strid med klimaforpliktelsene Norge har inngått med EU?

Begrunnelse

Norge inngikk en juridisk forpliktende klimaavtale med EU i 2019. Avtalen ble lagt fram av den forrige regjeringen, og ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget. Den er også meldt inn til FN under Parisavtalen der Norge har forpliktet seg til en utslippsreduksjon på 55 prosent i samarbeid med EU.
Klimaavtalen med EU står på tre bein: Ikke-kvotepliktige utslipp, kvotepliktige utslipp (ETS) og utslipp fra skog- og arealbruk. Som en del av klimapakken «Fit for 55» strammet EU inn regelverket og skjerpet målene. Det gir også Norge sterkere forpliktelser.
Klimaavtalen med EU, før innskjerpingen, forplikter Norge til netto null utslipp av klimagasser fra skog- og arealbrukssektoren for periodene 2021-2025 og 2026-2030. Netto-null-målet innebærer at de samlede utslippene av klimagasser fra landarealene ikke skal være større enn det samlede opptaket, gitt regnereglene i EU-regelverket.
Arealbruksendringer er en betydelig kilde til klimagassutslipp og den viktigste årsaken til tap av naturmangfold i Norge. Årlige utslipp av arealbruksendringer er cirka 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det aller meste forårsaket av avskoging men også nedbygging av myr.
Norsk Institutt for Naturforvalting (NINA) la nylig frem en rapport over planlagt utbyggingsareal i Norge, etter gjeldende arealplaner. Rapporten viser at 987 km² landareal er satt av til byggeområder for fritidsbolig, 453 km2 er satt av til byggeområde for bolig, mens 726 km² er satt av til ulike former for næringsareal. Dette tilsvarer totalt en nedbygging av areal tilsvarende 0,7 prosent av hele Norges fastlandsareal. Til sammenligning er 2,2 prosent av fastlandsarealet bygget ut i dag.
Store deler av arealreserven som er satt av til utbyggingsformål er områder i skog, på myr, i leveområder for villrein og på jordbruksareal. Dette står i sterk motstrid til forpliktelsene Norge har i forbindelse med klimaavtalen med EU.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Over 80 % av Norges arealer forvaltes av kommunene gjennom plan- og bygningsloven. Loven gir rammeverket for prosessene, og slår fast en del viktige hensyn kommunene skal ta i sine planer, blant annet klima. Regjeringen la i juni 2023 fram Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Her formidler regjeringen det vi prioriterer høyt, og forventer at kommunene skal ivareta i sin planlegging etter plan- og bygningsloven. Regjeringen forventer at omdisponering og nedbygging av karbonrike arealer, inkludert myr, tidevannssump og andre typer våtmark og skog unngås så langt som mulig i kommunale og regionale planer slik at arealenes evne til karbonlagring opprettholdes. Dette er sterkere signaler om å unngå nedbygging av karbonrike arealer enn tidligere nasjonale forventninger.
Staten gir mer detaljerte føringer gjennom statlige planretningslinjer. Både de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og de statlige planretningslinjene for klima og energiplanlegging og klimatilpasning har blitt evaluert. Regjeringen arbeider nå med å revidere dem.
Regjeringen er opptatt av å spille på lag med kommunene, og arbeider med å utvikle kommunenes verktøykasse, for å gjøre dem best mulig i stand til å fylle den viktige rollen de har i natur- og klimaarbeidet.
For en mer fullstendig beskrivelse av regjeringens arbeid med å redusere utslipp og øke opptak i skog- og arealbrukssektoren viser jeg til regjeringens klimastatus og -plan, som vi legger frem samtidig med forslaget til statsbudsjett for 2024.