Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3081 (2022-2023)
Innlevert: 03.09.2023
Sendt: 04.09.2023
Besvart: 11.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden ta utfordringen før valget å love innbyggere og næringsliv i prisregion «Sør-Vestlandet» N02 at det kommer tiltak for å redusere prisforskjellen mellom N02 og de andre prisregionene, og at han i det minste garanterer fortsatt dispensasjon for Statnett til å videreføre dagens tiltak med bruk av flaskehalsinntekter til å redusere nettleie og at det fortsettes med redusert grunnlag for kompensasjon for nettap?

Begrunnelse

På mitt tidligere spørsmål 15:2868 (2022-2023) om regjeringen vil sikre de midlertidige ordningene om bruk av flaskehalsinntekter for å kompensere nettselskapene sine kostnader til nettap og fortsatt dispensasjon til å begrense energileddet i kraftnettet, svarer statsråden at strømprisen nå er blitt lavere og at det derfor er mindre grunn for å videreføre tiltakene for lavere nettleie. Håper at statsråden ser at det ikke nødvendigvis er strømprisen som er problemet, men den store prisforskjellen mellom prisregionene i Norge. Statnett sier også i sin markedsanalyse at prisforskjellene kan holde seg gjennom hele 2024. Dette straffer konkurranseevnene til næringslivet på en uholdbar måte i prisregion N02. Prisforskjellen ødelegger for både eksisterende og nytt næringsliv på hele Sør-Vestlandet.
Statsråden skriver i sitt svar at

«for å redusere sannsynligheten for at kostnadsøkningen skulle medføre økninger i nettleien for husholdninger, næringsliv og andre nettkunder i områder med høye kraftpriser, besluttet regjeringen at en større del av de ekstraordinære flaskehalsinntektene skulle komme nettkundene til gode. Den midlertidige forskriften gjelder ut 2023 og innebærer at Statnetts flaskehalsinntekter kan brukes til å redusere nettleien til nettkunder i områder med høye kraftpriser. I tillegg fikk Statnett dispensasjon av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) til å sette et tak på kraftprisen som ligger til grunn for beregning av energileddet. Dispensasjonen gjelder ut 2023.»

Den midlertidige ordningen har hatt stor betydning, og opphør av denne vil kunne føre til at bedrifter i N02 går fra en vanskelig situasjon til en enda verre situasjon. Ordningen har medført at forbrukere har spart inntil 20 % økning i nettleie og bedrifter har unngått inntil 100 pst. økninger.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er regjeringens mål at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. At prisforskjellene mellom regionene over tid ikke er for store er viktig for tilliten til kraftsystemet vårt. Dette er arbeid vi er godt i gang med.
På kort sikt har vi etablert en strømstøtteordning for husholdninger, som nå har blitt enda mer treffsikker etter overgangen til timesbasert støtte. Ordningen er forlenget slik at den gjelder forbruk ut 2024. Regjeringen har videre satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser på strøm. Utvalget skal levere sin rapport innen 15. oktober i år.
Det er flere grunner til de prisforskjellene vi for tiden ser mellom NO2 og resten av Sør-Norge. I løpet av den siste måneden har det vært betydelige forskjeller i ressurssituasjonen mellom de ulike områdene. Det er flere store vannmagasiner i NO2 og vannkraftprodusentene i dette området kan i større grad utnytte reguleringsevnen i vannmagasinene enn det som er mulig i NO1 og NO5. Værforholdene den siste tiden, kombinert med høy magasinfylling, har gjort det nødvendig med høy og dels tvungen produksjon av vannkraft i NO1 og NO5 for å redusere risikoen for at magasinene renner over. Dette har vært helt nødvendig for å dempe skadeomfanget av de store nedbørsmengdene vi har sett i august, og vil fortsatt være viktig utover høsten for å minimere risikoen for ytterligere flomskader i utsatte områder. Denne spesielle situasjonen i deler av Sør-Norge påvirker prisbildet.
Statnett fastsetter kapasitet mellom prisområder slik at kraftsystemet vi har utnyttes best mulig. Økt kapasitet i nettet mellom områdene vil bidra til mindre prisforskjeller internt i Norge. Nødvendige vedlikeholdsarbeider som gir utkoblinger, og høy utetemperatur på sommeren har bidratt til noe redusert kapasitet inn til NO2 fra NO1 og NO5.
Statnett jobber med mindre oppgraderinger som kan gi noe økt kapasitet. Statnett er også i gang med flere større prosjekter som vil bidra til å øke kapasiteten inn til NO2 ytterligere, herunder styrking av forbindelsen mellom Sogndal og Sauda, samt flere prosjekter som er konsesjonssøkt eller allerede under utføring i Vestland, bergensområdet og Haugalandet.
Formålet med den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter er å redusere sannsynligheten for at nettkunder i prisområder med ekstraordinært høye kraftpriser får økt nettleie som følge av at nettselskapene får økte kostnader til nettap. Ordningen er altså ikke knyttet til prisforskjellene mellom prisområder, men prisnivået i de enkelte prisområdene. Ordningen har vært viktig for å begrense nivået på nettleien i en tid med høye strømregninger for folk og bedrifter i Sør-Norge. Dersom de særlig høye prisnivåene vi har sett i 2022 og til dels 2023 ser ut til å vedvare i 2024, vil dette tale for å videreføre ordningen. Forventet nivå på Statnetts flaskehalsinntekter vil også være avgjørende for å sikre at en evt. videreføring av ordningen har tilstrekkelig finansiering.
Jeg vil vurdere nærmere behovet for å videreføre den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter i lys av hvordan kraftprisen utvikler seg.