Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3088 (2022-2023)
Innlevert: 04.09.2023
Sendt: 04.09.2023
Besvart: 11.09.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til etablering av en egen gruppe som har i oppgave å rykke ut for å granske hendelsen, når et drap begås av en psykisk syk person?

Begrunnelse

Det vises til TV2s nettsak av 03.09.23, hvor Psykologspesialist Pål Grøndahl tar til orde for at det er på tide å vurdere en egen drapskommisjon som skal rykke ut når en psykisk syk person begår drap. Fra saken vises det særlig til følgende uttalelser:

«Pål Grøndahls forslag går ut på å etablere en gruppe som får i oppgave å rykke ut når en psykisk syk person begår et drap.
– Når det skjer alvorlige ulykker, får Havarikommisjonen ansvar for å granske hendelsen. Man kunne sett for seg at vi hadde en kommisjon i disse drapssakene også. De kunne gått inn for å systematisere og forsøke å se etter læringspunkter, sier han.
Han ser for seg at kommisjonen kunne bestått av personer fra politiet, helsevesenet og fra statistiske miljøer.
I første omgang ser han for seg et prøveprosjekt på tre år for å finne ut om kommisjonens arbeid har en effekt.»

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ekspert-foreslar-a-lage-egen-drapsgruppe/16009790/
Som det fremgår av nettsaken, har ikke statsråden besvart TV2s henvendelser i anledning saken. Spørsmålsstiller ønsker derfor svar på hvordan statsråden stiller seg til forslaget, og om hun vil ta initiativ til etableringen av en slik gruppe som det tas til orde for i saken.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg kan forsikre representanten Amundsen om at regjeringen er opptatt av å forhindre drap og andre alvorlige voldshandlinger, og å forebygge at personer med alvorlig psykisk sykdom og voldsrisiko begår slike handlinger.
Jeg er enig med Pål Grøndahl, som det refereres til i begrunnelsen for spørsmålet, i at god kunnskap om «hvor skoen trykker» er avgjørende for å kunne sette inn tiltak som har kriminalitetsforebyggende effekt.
Gjennom flere nyere utredninger og evalueringsrapporter har vi allerede mye kunnskap om «hvor skoen trykker» i oppfølgingen av psykisk syke med voldsrisiko. Politihøgskolens (PHS) evalueringsrapport fra juni 2022 om Politiets sikkerhetstjenestes (PST) og politiets håndtering i tilknytning til Kongsberg-hendelsen 13. oktober 2021, PSTs temarapport om ekstremisme og psykiatri fra august 2022, KRIPOS’ rapport om drap og drapsforsøk begått av personer med alvorlige psykiske lidelser, offentligjort 16. desember 2022, og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) sin rapport fra januar i år om helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko, viser at mange av de samme funnene går igjen. Rapportene synliggjør at et svært viktig forebyggende tiltak er å få til bedre informasjonsutveksling mellom politiet, PST og helsetjenesten.
Det jeg vurderer som viktigst nå er at tid og ressurser brukes på å følge opp funn og anbefalinger fra evalueringene som allerede er gjennomført. Flere tiltak er allerede iverksatt eller under oppfølging. Etatene har bla. fått i oppdrag å oppnevne kontaktpersoner i politiet, PST og for helseforetakene som skal bidra til å fremme nødvendig informasjonsutveksling innenfor rammene av gjeldende taushetspliktsregler. En tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere om hensynet til personvern og pasientrelasjonen på den ene siden, og samfunnsvernhensyn på den annen, er riktig balansert i lovverket om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, er godt i gang med sitt arbeid.
Jeg vil samtidig nevne at det nå skal nedsettes en Partnerdrapskommisjon som påbegynner sitt arbeid i løpet av 2024. Jeg vil inntil videre avvente erfaringene med dette kommisjonsarbeidet før jeg eventuelt vurderer om det er formålstjenlig med en egen kommisjon for å granske drap begått av personer av alvorlig psykisk syke.