Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:3094 (2022-2023)
Innlevert: 04.09.2023
Sendt: 05.09.2023
Besvart: 08.09.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Vil statsråden i anledning skolevalget gjenta budskapet om at ungdomspartiene er i sin fulle rett til å komme med politiske ytringer?

Begrunnelse

Viser til svar på mitt spørsmål 27. mars i år, og statsrådens svar i Dokument 15:1818. Nå er skolevalget i gang, og mange norske ungdomspartier deltar i debatter og valgtorg på de videregående skole rundt omkring i landet. Også i år har Unge Venstre opplevd en del situasjoner der ansatte på skolen ber dem fjerne polisk materiale som roll-ups og brosjyrer som fronter Unge Venstre sitt syn på rusmidler.
Enkelte steder har rektor på skolen sørget for at ungdomspartiene ikke blir sensurert, selv om enkelte ansatte har ønsket at materiale skal tas vekk. Andre steder er det nettopp ledelsen på skolen som har bedt ungdomspartiene fjerne politiske budskap.
I 2019 kom Utdanningsdirektoratet med en uttalelse om at slike ytringer som «legalize it» var en lovlig politisk ytring, og at det ikke må legges begrensninger på ungdomspartienes ytinger i for eksempel valgkampmateriell. Likevel ser det ikke ut som alle norske videregående skoler har fått med seg beskjeden.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Gjennom opplæringen skal elevene få forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet.
Skolevalg, skoledebatter og valgtorg skal bidra til å bygge opp under å både være og bli en aktiv medborger i et demokrati, og gi elevene en praktisk innføring i demokratigrunnlaget.
Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet som er vernet både av en egen bestemmelse i Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10. Det er ikke anledning til å utestenge eller sensurere partier med den begrunnelse at lovlige synspunkter bør stilnes.
Opplæringsloven gir ikke fylkeskommunene plikt eller adgang til å skjerme elevene ved forhåndssensur av ytringer ved skolevalg. Riktignok har loven en bestemmelse i § 9-6 om forbud mot reklame. Etter denne bestemmelsen skal skoleeier hindre at elever blir utsatt for reklame som i stor grad kan påvirke holdninger, adferd eller verdier, blant annet på skolens område. Bestemmelsen kan også omfatte politisk reklame, men den er ikke til hinder for at politiske partier fremmer sine synspunkter på skolens område i forbindelse med skolevalg, stands og arrangementer på skolen. Politiske ytringer er en del av vårt demokratiske system og det skal tilrettelegges for en bredde av ytringer i offentligheten.
Jeg vil i anledning skolevalget gjenta budskapet om at vi ikke kan forby meninger som vi ikke liker, heller ikke politiske. Politiske meningsytringer som vi misliker, må møtes med motargumenter, ikke sensur. Ungdomspartier har rett til å fremføre synspunkter som det vises til i spørsmålet, også på skoler gjennom debatter. Det skal svært mye til før ytringer kan stanses. Det må i så fall dreie seg om ulovlige ytringer definert i straffeloven, som for eksempel hatefulle ytringer. Skolene og skoleeierne skal være kjent med, og jeg legger til grunn at de også følger, det regelverket som gjelder og er relevant for deres virksomhet, også på dette området.
Utdanningsdirektoratet understreker i sin veileder til videregående skoler for gjennomføring av skolevalget 2023 blant annet at:

«Betingelser for debatter ved skolevalgene bygger på lovverket om ytringsfriheten. Hverken politiske parti eller skolens administrasjon skal bygge inn noen form for sensur av politiske ytringer.»

Jeg er opptatt av at vi som bor i Norge aktivt verner om ytringsfrihet og demokratiske verdier. Å fremme demokratisk tenkemåte er også nedfelt som en del av formålet med opplæringen.