Svar
Espen Barth Eide: I likhet med stortingsrepresentant Haltbrekken er jeg opptatt av å unngå nedbygging av myr. Myr er store karbonlagre som er bygd opp gjennom tusenvis av år. Ved utbygging blir myra drenert og gravd ut, og det store karbonlageret blir da en stor kilde til klimagassutslipp. Myr er også viktig for naturmangfold, spesielt fugler og insekter, og for klimatilpasning, fordi myr demper virkningene av flom og tørke.
Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utrede et forbud mot nedbygging av myr, og utforme et konkret forslag til lov- og forskriftsendringer. Fristen for oppdraget er 1. desember 2023.
Regjeringen la i juni 2023 fram Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Her formidler regjeringen det vi prioriterer høyt, og forventer at kommunene skal ivareta i sin planlegging etter plan- og bygningsloven. I de nye nasjonale forventningene sier regjeringen at kommunene må bidra til klima- og miljømålene gjennom arealplanlegging som reduserer utslipp, arealbruk og transportbehov. Dette handler blant annet om å utnytte potensialet for fortetting av bolig-, nærings- og fritidsboligområder fremfor å legge beslag på mer natur.
Regjeringen forventer at omdisponering og nedbygging av karbonrike arealer, inkludert myr, tidevannssump og andre typer våtmark og skog unngås så langt som mulig i kommunale og regionale planer slik at arealenes evne til karbonlagring opprettholdes. Dette er sterkere signaler om å unngå nedbygging av karbonrike arealer enn tidligere nasjonale forventninger. Regjeringen forventer også at kommunene, ved revidering av kommuneplanens arealdel, vurderer om tidligere godkjent arealbruk skal endres av hensyn til klima, naturmangfold, kulturmiljø, jordvern, reindrift, klimatilpasning, samfunnssikkerhet og et hensiktsmessig utbyggingsmønster.
Staten gir mer detaljerte føringer gjennom statlige planretningslinjer. Både de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og de statlige planretningslinjene for klima og energiplanlegging og klimatilpasning har blitt evaluert. Regjeringen arbeider nå med å revidere dem. Regjeringen arbeider også med å klargjøre når klimahensyn kan gi grunnlag for innsigelse mot kommunale arealplaner.
Regjeringen er opptatt av å spille på lag med kommunene, og arbeider med å utvikle kommunenes verktøykasse, for å gjøre dem best mulig i stand til å fylle den viktige rollen de har i natur- og klimaarbeidet. Regjeringen sørger også for en kontinuerlig utvikling av kunnskapsgrunnlaget som blir brukt i beslutninger om arealbruk. Jeg vil her særlig peke på videreutviklingen av det økologiske grunnkartet, forbedring av veiledningen om konsekvensutredning, og tilskudd til å lage kommunedelplaner for natur.