Skriftlig spørsmål fra Ove Trellevik (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3101 (2022-2023)
Innlevert: 05.09.2023
Sendt: 05.09.2023
Besvart: 12.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Ove Trellevik (H)

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Hva mener regjeringen er akseptabel prisforskjell mellom prisområdene for at ekstraordinære tiltak ikke skal iverksettes/videreføres?

Begrunnelse

Det er vanskelig å forstå hvorfor en skal akseptere de store prisforskjellene mellom prisområde NO2 og ellers. Det skader tilliten til kraftsystemet. Vi trenger å bygge ut ny kraftproduksjon og nye linjer. NO2 er området med høyest kraftproduksjon, og med desidert høyest eksportkapasitet ut av prisområdet – og området hvor kundene må betale mest for strømmen. Dette oppleves urettferdig for kundene, spesielt når regjeringen vil prioritere saksbehandlingen i et prisområde som det vil gå flere år før en for tilnærmet like store utfordringer som i N02 som opplever allerede i dag uforutsigbare rammevilkår både med hensyn på kraftprisutvikling og tariffer (store utslag i tariffer for innmating og større forbruk) hindrer allerede etablering av næring.

• Prisforskjeller NO2 versus NO4

Gjennomsnitt 2022: NO2: 2 127 kr/MWh, NO4: 250 kr/MWh
Gjennomsnitt HIÅ 23: NO2: 1 016 kr/MWh, NO4: 333 kr/MWh

Høyprisområder har både høyere strømpris, og vil, uten de midlertidige ordningene som regjeringen vil fase ut i 2023, også få betydelig høyere nettleie – kundene straffes dobbelt.
I 2022 ble det iverksatt to viktige midlertidige ordninger. Midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter (kompensasjon for høy nettapskostnad) og dispensasjon til å begrense energileddet i regional- og distribusjonsnettet (reduserer kostnad til overliggende nett og store utbetalinger til produsenter gjennom innmatingstariff). Dette er ordninger som er treffsikre og som gir en mer rettferdig tilbakeføring av flaskehalsinntektene. Økning i nettleien reduseres. Det er kundene som har belastningen med høye priser som må få avlastningen.
De midlertidige ordningene må videreføres så lenge vi har store forskjeller mellom prisområdene. Ekstraordinære tiltak kreves fortsatt, og kan fungere som en sikkerhetsventil ved nye, store økninger i kraftpris. I Statsråden sitt svar 21.08.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland til representant Halleland sår statsråden tvil om ordningene vil videreføres.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: At prisforskjellene mellom regionene over tid ikke er for store er viktig for tilliten til kraftsystemet vårt. Terminprisene for de ulike områdene framover tyder på at markedet forventer mer like priser utover høsten og vinteren.
Det er regjeringens mål at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Dette er vi godt i gang med.
På kort sikt har vi etablert en strømstøtteordning for husholdninger, som nå har blitt enda mer treffsikker etter overgangen til timesbasert støtte. Ordningen er forlenget slik at den gjelder forbruk ut 2024. Regjeringen har videre satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser på strøm. Utvalget skal levere sin rapport innen 15. oktober i år.
Det er flere grunner til de prisforskjellene vi nå ser mellom NO2 og resten av Sør-Norge. I løpet av den siste måneden har det vært betydelige forskjeller i ressurssituasjonen mellom de ulike områdene. Det er flere store vannmagasiner i NO2 og vannkraftprodusentene i dette området kan i større grad utnytte reguleringsevnen i vannmagasinene enn det som er mulig i NO1 og NO5. Værforholdene den siste tiden, kombinert med høy magasinfylling, har gjort det nødvendig med høy og dels tvungen produksjon av vannkraft i NO1 og NO5 for å redusere risikoen for at magasinene renner over. Dette har vært helt nødvendig for å dempe skadeomfanget av de store nedbørsmengdene vi har sett i august, og vil fortsatt være viktig utover høsten for å minimere risikoen for ytterligere flomskader i utsatte områder. Denne spesielle situasjonen i deler av Sør-Norge påvirker prisbildet.
Statnett fastsetter handelskapasitet mellom elspot-områder for å utnytte det kraftsystemet vi har best mulig. Økt kapasitet i nettet mellom områdene vil bidra til mindre prisforskjeller internt i Norge. Nødvendige vedlikeholdsarbeider som gir utkoblinger, og høy utetemperatur på sommeren har bidratt til noe redusert kapasitet inn til NO2 fra NO1 og NO5.
Statnett opplyser at foretaket jobber med mindre oppgraderinger som kan gi noe økt kapasitet, men også flere større prosjekter som vil bidra til å øke kapasiteten inn til NO2. Dette inkluderer styrking av forbindelsen mellom Sogndal og Sauda, og flere prosjekter som er konsesjonssøkt eller allerede under utføring i Vestland, bergensområdet og Haugalandet. Statnett har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for forsterkning av kraftnettet mellom Sørlandet og Grenlandsområdet på Østlandet. Dette må ses i sammenheng med Statnetts planer om nettforsterkninger videre fra Grenland til Flesaker (Eiker) og videre til Tegneby.
I tillegg til bygging av mer nett, vil også innføring av flytbasert markedskobling som metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet, bidra til at eksisterende nett utnyttes bedre og dermed også jevne ut prisforskjellene noe. Ved flytbasert markedskobling blir flere handelsmuligheter tilgjengelig for markedet, og den fysiske nettkapasiteten kan utnyttes på en mer fleksibel og samfunnsøkonomisk måte. Flytbasert markedskobling skal etter planen innføres i løpet av første kvartal 2024.