Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til statsministeren

Dokument nr. 15:3104 (2022-2023)
Innlevert: 05.09.2023
Sendt: 05.09.2023
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 13.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Er statsministeren enig med olje- og energiministeren i at ilandføringen for utenlandskablene til kontinentet og Storbritannia i NO2 gjør at dette prisområdet er «mer eksponert for det utenlandske prisnivået sammenlignet med NO1 og NO5», eller vil statsministeren fortsette å nekte for sammenhengen mellom strømprisnivået på Sørvestlandet og utlandskablene (slik han har gjort i media den siste uken)?

Begrunnelse

Overfor Stavanger Aftenblad (4. september) avviser Jonas Gahr Støre at det er noen sammenheng mellom utenlandskablene og prisnivået i NO2. Området, som strekker seg fra Sunnhordland til Buskerud, har opplevd mye høyere strømprisen enn resten av landet denne sommeren. Den samme tendensen så vi i fjor sommer, en slags ny normal i tiden etter at landsdelen har fått to nye utenlandskabler. Men statsministeren vil være «varsom med å trekke noen konklusjon om hvilken betydning kablene har» (Stavanger Aftenblad, 4. september).
Også olje- og energiministeren har tidligere vært ullen på dette punktet. Men da jeg stilte oppfølgingsspørsmål om hans påstand om at det er for lite kraft som fører til de høye prisene, måtte han tilkjennegi markedsmekanismene på strømmarkedet: «I tillegg er ilandføringen for utenlandskablene til kontinentet og Storbritannia lokalisert i NO2. Dette bidrar til at NO2 er mer eksponert for det utenlandske prisnivået sammenlignet med NO1 og NO5.» (Svar på skriftlig spørsmål 22. august)
Statsministeren peker derimot på alle andre årsakssammenhenger, deriblant mangel på kraft («Og så er det et uttrykk for at vi trenger mer kraft», Stavanger Aftenblad, 4. september). Dette til tross for at NO2 har hatt netto eksport så langt i år. Det er heller ikke uvanlig lave nivåer i magasinene i dette prisområdet (de er på medianen). Det vil være interessant for representanten å få vite om det er uvitenhet eller vondt i viljen som gjør at statsministeren ikke vil peke på sammenhengen mellom prissmitte og prisnivå i NO2.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Kraftprisen i de enkelte prisområdene, og de løpende prisforskjellene mellom dem, påvirkes av mange faktorer. Sammensetningen av produksjon og forbruk, kapasitet i overføringsnettet og den løpende ressursutviklingen er viktige årsaker til at kraftprisene kan være ulike i områdene over året. Det er derfor ikke riktig å kun peke på en enkelt forklaringsfaktor for den siste tids utvikling, der prisene i NO2 har vært høyere enn i områdene rundt.
Et viktig bakteppe for de lave prisene vi ser i deler av Sør-Norge er situasjonen med ekstremvær som har ført til store skader og overløp i mange vassdrag. I NO1 og NO5 er magasinkapasiteten betydelig lavere enn i NO2, og det er flere mindre vannmagasiner med lavere reguleringsevne. Når magasinfyllingen allerede er høy og det kommer betydelige nedbørsmengder, må kraftverk tilknyttet disse magasinene produsere for å unngå overløp (tvungen produksjon). Ved utgangen av uke 35 er magasinfyllingen i NO1 98,6 prosent, over det maksimale som er registrert i perioden 2003-2022.
I NO2 er det langt større reguleringsevne enn i de tilgrensende prisområdene. Mere av nedbør og tilsig kan spares til perioder hvor behovet er større, for eksempel om vinteren. Men også i dette området har produksjonen tidvis vært høy for å ta unna for store nedbørsmengder. Samtidig er det ingen som bestrider at situasjonen i det europeiske kraftmarkedet også er en av faktorene som påvirker prisbildet i de sørligste delene av landet.
På kort sikt er det nødvendig og riktig at kraftsystemet kan tilpasse seg til de løpende værforholdene og variasjoner i produksjon og forbruk, selv om det innebærer at prisene vil kunne variere mellom områdene. Terminprisene for de ulike områdene framover tyder på at markedet forventer mer like priser utover høsten og vinteren.
Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å redusere prisforskjellene på lengre sikt er å sørge for mer nett, og mer effektiv bruk av det eksisterende nettet. Dette er noe regjeringen er opptatt av og jobber med. Vi har derfor lagt fram en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, med tiltak for å sørge for nettopp dette. Statnett jobber med mindre oppgraderinger som kan gi noe økt kapasitet, men også flere større prosjekter som vil bidra til å øke kapasiteten inn til NO2 ytterligere. Dette inkluderer styrking av forbindelsen mellom Sogndal og Sauda, og flere prosjekter som er konsesjonssøkt eller allerede under utføring i Vestland, Bergensområdet og Haugalandet. I tillegg til nettforsterkninger er det nødvendig med tilstrekkelig produksjonskapasitet, samt effektiv bruk av kraften vi allerede har tilgang på.
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede ulike forhold ved prisdannelsen for strøm. Utvalget skal se på og vurdere ulike modeller som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser som samtidig sikrer investeringer i fornybar energi. Utvalget skal se på disse modellene innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen og et fortsatt sterkt energisamarbeid. Det er naturlig at utvalget også ser på hvordan forhold i de andre europeiske landene kan påvirke prisdannelsen på kraft i Norge. Utvalget skal levere sin rapport i oktober.