Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:3107 (2022-2023)
Innlevert: 05.09.2023
Sendt: 06.09.2023
Besvart: 12.09.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Klima- og miljødepartementet har koordinerende ansvar for Norges klimatilpasning, men fremdeles mangler det en samlet oversikt over hvor mye penger Norge bruker på dette omfattende arbeidet.
Når skal det komme en helhetlig oversikt for klimatilpasning og kunne noen av skadene fra ekstremværet Hans vært unngått om en hadde bedre oversikt over midlene?

Begrunnelse

I en artikkel i Altinget den 4. september kommer det fram at det ikke eksisterer noen overordnet oversikt over prisen på klimatilpasningsarbeidet i Norge. Klimatilpasning er, og vil være svært aktuelt med nasjonalt økende ekstremvær.
Den økende påvirkningen av klimaendringer i Norge har materialisert seg blant annet i form av ekstremværet Hans. Dette blir svært kostbart for samfunnet, noe som illustreres av Aftenpostens estimat på at skadene fra Hans allerede den 18. august nærmet seg 4 milliarder kroner. Økt ekstremvær er bare en av konsekvensene av klimaendringer i Norge. Norge står overfor økende trusler av mange ulike slag, ikke bare fra hyppigere og kraftigere nedbør, men også fra flom, skred, ras, tørke, hetebølger, og skogbranner.
Med all denne kunnskapen, er det foruroligende at det mangler en helhetlig oversikt over Norges arbeid med klimatilpasning. Dagens system ser ut til å være fragmentert, med ansvar fordelt over forskjellige sektorer, og ingen samlet oversikt. Det vil si at selv om Klima- og miljødepartementet har et koordinerende ansvar, er det ingen klart definert oversikt over hvor mye Norge faktisk investerer i klimatilpasning. Dette bør komme på plass.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det er riktig at det per i dag ikke foreligger en samlet oversikt over hvor mye penger Norge bruker på klimatilpasningstiltak. Arbeidet med klimatilpasning favner bredt. Alle sektorer og samfunnsområder er berørt av klimaendringene, eller vil bli det. Konsekvensene treffer både direkte og indirekte og virker på tvers av sektorer, næringer og landegrenser. Ulike aktører, sektorer og samfunnsområder berøres på forskjellig måte, i ulik grad og til ulik tid. Det er dermed stor variasjon i hva som trengs av innsats og tiltak; klimatilpasning kan være alt fra praktiske løsninger for overvannshåndtering som tar høyde for konsekvensene av klimaendringer, til forvaltning av arter som trues av klimaendringer, eller sikkerhetspolitiske vurderinger i lys av klimaendringenes konsekvenser for fred og sikkerhet globalt. Bredden og variasjonen i utfordringer, innsats og tiltak gjør at det verken er hensiktsmessig eller praktisk mulig å oppsummere alle klimatilpasningstiltak i en enkelt oversikt. En slik oversikt vil heller ikke ha betydning for skadeomfanget ved en gitt ekstremværhendelse som for eksempel «Hans».
Slik statsbudsjettets kapitler og poster er innrettet, kan pengebruk til klimatilpasningstiltak i de fleste tilfeller ikke isoleres, men inngår sammen med andre tiltak i flere av postene på budsjettet til berørte sektorer, blant annet Riksantikvaren, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), samferdselsetatene, Helsedirektoratet og NVE. Klimatilpasning er blant annet en integrert del av samfunnssikkerhetsarbeidet og ivaretas gjennom sivilbeskyttelsesloven (kommunal beredskapsplikt) og plan- og bygningsloven inkl. forskrifter og veiledere.
Regjeringen la nylig frem en ny stortingsmelding om klimatilpasning. Meldingen legger vekt på at konsekvensene av et endret klima må vurderes og håndteres på alle områder, og at forvaltningens arbeid må samordnes bedre. Vi innfører et forbedret styringssystem, med nasjonale klimasårbarhetsanalyser som skal oppdateres hvert fjerde år og med rutiner for å oppdatere klimatilpasningspolitikken. Første klimasårbarhetsanalyse skal etter planen være klar innen utgangen av 2026.
Regjeringen anerkjenner også behovet for å få mer kunnskap om hva klimaendringene koster samfunnet, og om den samfunnsøkonomiske nytten ved klimatilpasning. I stortingsmeldingen varsler vi derfor også at vi vil sette ned et ekspertutvalg som skal vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene. Utvalget skal også identifisere
innsatsområder der potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stort, vurdert opp mot kostnaden ved tiltak. I tillegg skal utvalget gi innspill til videre arbeid med utvikling av indikatorer for å kunne si mer om den samfunnsøkonomiske nytten ved klimatilpasningstiltak og behovet for klimatilpasning i ulike utsatte sektorer og næringer. Mer kunnskap om hva klimaendringene koster samfunnet nå og i framtiden, og om hvilke tiltak som er lønnsomme og kostnadseffektive skal bidra til å sikre at lønnsomme klimatilpasningstiltak kan bli gjennomført.