Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:3118 (2022-2023)
Innlevert: 07.09.2023
Sendt: 08.09.2023
Besvart: 14.09.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Hvordan vurderer statsråden aftenpostens avsløringer rundt nasjonale prøver, og vil statsråden vurdere å endre nasjonale prøvers plass i kvalitetsvurderingssystemet?

Begrunnelse

Aftenposten kunne i dag, 07. september, avsløre at valg av utregningsmetode for analyse av de nasjonale prøvene vil gi svært stort utslag i resultatet. Utdanningsdirektoratet har siden 2014 regnet ut resultatet fra de nasjonale prøvene på en måte som fremstiller prøveresultatene betraktelig annerledes enn gjennom utregningsmetoden forskere fra Frichsenteret har benyttet.
Det er alvorlig hvis man i snart 10 år har basert utdanningspolitikken på prøveresultater som har gitt et svært feilaktig inntrykk av elevenes prestasjoner. Det etterlatte inntrykket etter artikkelen i Aftenposten er at det vil være vanskelig å stole på fremtidige resultater, da ulike målemetoder vil gi svært ulike resultat.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Nasjonale prøver er én av flere informasjonskilder i kvalitetsvurderingssystemet som gir støtte til kvalitetsutvikling i skolen, og vi må se samlet på hva de ulike kildene sier om utviklingen. Det er svært viktig at de prøvene vi har er av god kvalitet og måler det de skal.
Utdanningsdirektoratet har siden våren 2022 jobbet med å revidere metodene som benyttes for å analysere nasjonale prøver, og en ny analysemetode skal tas i bruk allerede fra årets gjennomføring i 2023. Denne metoden er ifølge direktoratet mer lik den som har vært benyttet av Frischsenteret og skal ha større følsomhet for endringer fra år til år. Udir har avtaler med ledende kompetansemiljøer med teknisk-psykometrisk ekspertise ved UiO og NTNU for å kvalitetssikre analysene som gjøres av nasjonale prøver, og disse har også vært involvert i valg av metoden som skal benyttes fremover. Dette er et fagfelt i stadig utvikling, og det er naturlig at det er debatt om metodene rundt de nasjonale prøvene. Denne saken viser hvor viktig det er med uavhengige fagmiljøer som ettergår metodene som brukes i dag. På den måten kan kvaliteten utvikles i tråd med ny kunnskap.
Jeg viser også til den felles kronikken fra Udir og Frischsenteret som ble publisert i Aftenposten 11. september. Der fremgår det at resultatene har gitt et riktig bilde av elevenes kompetanse det enkelte år, men at ulike analysemetoder gir litt ulike svar på hvor mye elevenes ferdigheter har vært i endring fra år til år. Ulike analysemetoder kan ha ulik følsomhet når man måler utviklingen i prøveresultater over tid.
Regjeringen ønsker å videreutvikle dagens kvalitetsvurderingssystem slik at det gir bedre støtte til lærerne, og i større grad bidrar til faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling i klasserommet. Derfor har vi satt ned et partssammensatt utvalg som skal gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i kvalitetsvurderingssystemet i skolen, herunder nasjonale prøver. Vi har stilt spørsmål ved omfanget av tester i skolen, og jeg mener vi hele tiden skal vurdere hva vi og skolene trenger av informasjon for at elvene skal lære mer. Utvalget skal levere sin hovedinnstilling med anbefalinger til regjeringen i november i år. Utvalgets anbefalinger skal blant annet følges opp i den kommende stortingsmeldingen om 5.-10. trinn.
Jeg ser frem til å høre hvilke anbefalinger utvalget kommer med i november. Så er jeg opptatt av at ikke alt som teller i skolen, kan telles. Vi må ha en skole der alle barn trives og lærer, og der vi har et bredt kunnskapssyn. Læring skjer i alle fag, og både gjennom teori og praktisk arbeid. I overordnet del av læreplanen står det tydelig at skolen både har et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. Det er dette doble oppdraget som må ligge til grunn for kvalitetsutvikling i skolen.