Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:3121 (2022-2023)
Innlevert: 08.09.2023
Sendt: 08.09.2023
Besvart: 15.09.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Synes statsråden det er en smertegrense for hvor mye bilister må betale i bompenger og hvor høy er eventuell denne smertegrensen?

Begrunnelse

Bompenger rammer veldig usosialt da spesielt folk som er avhengig av bilen og har lave inntekter rammes ekstra hardt. Bompengene kommer også på toppen av alle andre skatter og avgifter en betaler, samtidig som prisveksten ellers i samfunnet har skutt fart under denne regjeringen.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Norge har lang tradisjon for å bruke bompengeinnkreving som supplerende finansiering av offentlig veiinfrastruktur. All bompengeinnkreving bygger på lokalpolitisk initiativ og vedtak. Et viktig formål med bompenger er å få forsert og finansiert ønskede prosjekter og tiltak. Prosjektene som finansieres av bompenger legger blant annet til rette for bedre fremkommelighet og økt trafikksikkerhet. I byområdene bidrar også bompenger – gjerne i form av bypakker – til færre biler, bedre luftkvalitet og økt satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange.
Jeg har forståelse for at bompenger utgjør en ekstra kostnad, spesielt om man i stor grad er avhengig av bilen som transportform. Det er blant annet nettopp derfor en viktig forutsetning i den norske bompengeordningen at innføring av bompenger bygger på lokalpolitiske initiativ og vedtak. Et bompengeprosjekt tar utgangspunkt i et lokalt vedtak fra dem som er direkte berørt, og som er nærmest til å vurdere smertegrensen eller betalingsvilligheten i ulike deler av landet. Staten pålegger altså ikke bompengefinansiering. Det er lokale myndigheter som i hvert enkelt bompengeprosjekt i utgangspunktet blir enige om nivået på bompengetakstene, og vurderer om bompengebelastningen lokalt er akseptabel sett opp mot nyttevirkningen som prosjektet gir. Det er også i all hovedsak fylkeskommunene som stiller garanti for bompengeselskapenes lån. Deretter er det Stortinget som samtykker til bompengeopplegget, inkludert nivået på takstene, jf. veglova § 27.
Regjeringen arbeider nå med ny Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036, som skal legges frem for Stortinget neste år. Transportvirksomhetene har svart på to hovedoppdrag til planen; utredningsoppdraget og prioriteringsoppdraget. I svaret på utredningsoppdraget har transportvirksomhetene bl.a. vurdert hvordan bompengebelastningen i et område, på tvers av byggherrer og veiforvaltningsnivåer, kan ses i sammenheng. Videre har de kommet med forslag til hvordan dette kan synliggjøres bedre – slik at lokale, regionale og nasjonale myndigheter får en bedre oversikt over den totale belastningen i et område, og ta hensyn til dette i planlegging av nye bompengeprosjekter.
Vurderingene og anbefalingene fra transportvirksomhetene om bompengebelastning vil tas med inn i arbeidet med den nye Nasjonale transportplanen. Jeg minner for øvrig representanten om at Solbergregjeringen med Solvik Olsen (FrP) som statsråd fremmet flere bompengeproposisjoner. Under FrPs tid i regjering økte bompengeinntektene vesentlig.