Terje Halleland (FrP): Forurensningsloven medfører at alt som settes ut i havet er forurensning, også elementer som bidrar positivt til å binde CO₂.
Vil statsråden se på muligheter for å endre forurensingsloven slik at det kan åpnes for en slik fangst av CO₂?
Begrunnelse
Tidligere i år avslo miljødirektoratet en henvendelse fra «Running Tide», om en tillatelse til et forskningsprosjekt, om å utnytte restmaterialer fra treforedlingsindustrien som kombinert med kalk, (kun naturlige bestanddeler), vil fjerne CO₂ permanent ved deponering på dyp større enn 1 000 meter. Den overordnede målsetningen for Running Tide er å varig fjerne CO₂ i megatonn skala gjennom å forsterke naturlige prosesser i havet.
Metoden som vil anvendes gir
• CO₂-fangst og lagring på en naturbasert, energieffektiv og ikke minst skalerbar måte
• Vil utnytte våre nasjonale fortinn innen maritim/offshore
• Nye arbeidsplasser i maritim sektor
Henvendelsen ble blant annet avslått med begrunnelse om at kunnskapsnivået er for lite i forbindelse med mulige negative konsekvenser og at forvaltningen dermed ønsket å bruke et føre-var prinsipp for å unngå mulige skader på miljøet. Det er bekymringsfullt at gode initiativ i verste fall stopper opp som følge av et nasjonalt lovverk, som ble laget i en tid hvor ingen så for seg løsninger som den Running Tide representerer.
På Island er et tilsvarende prosjekt satt i gang som et ledd i et større forskriftsprosjekt. På Island er myndighetsapparatet en aktiv veileder og pådriver, for å modne frem strengt nødvendige løsninger for å reversere klimautfordringen. Status i dag er at vi har en forurensingslov som er basert på føre-var prinsippet og som setter meget strenge rammer for hva som er tillatt. I forurensingsloven kap. 2, § 6 heter det at tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, er å forståes som forurensing. Da blir fort konklusjonen at alt som settes ut i havet er forurensing og krever tillatelse, hvilket i og for seg kan være bra.
Men basert på den utfordring som vi står overfor er det kanskje nødvendig å snu føre-var prinsippet til å si at dersom vi ikke gjør noe, vil det kunne skape enda større utfordringer i fremtiden. Man er vel i lovverket, også nødt til å vektlegge det mulig positive bidraget og gjennom en aktiv forvaltning sette rammer. Målsettingen som ligger foran oss, er formidabel og da er vi vel nødt til å utforske alle tiltak. Noen vil lykkes, andre vil feile, men likevel ha et rammeverk som absolutt bifaller og støtter muligheter der de dukker opp.