Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3148 (2022-2023)
Innlevert: 14.09.2023
Sendt: 14.09.2023
Besvart: 22.09.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan arbeider statsråden med å vurdere ulike beslutningsstøtteordninger, og når vil det bli lagt frem sak om dette for Stortinget?

Begrunnelse

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 141 L (2021–2022) opplyste departementet om at de er i gang med en helhetlig gjennomgang av vergemålsloven, og at det som et ledd i denne gjennomgangen blant annet vil vurderes ulike beslutningsstøtteordninger, jf. Innst. 219 L (2022-2023). Beslutningsstøtteordninger vil være vesentlig for at Norge skal innfri krav i artikkel 12 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Denne forutsetter at mennesker med nedsatt funksjonsevne får den støtten de trenger for å kunne gi uttrykk for ønsker og behov og ta egne beslutninger.
Jeg er kjent med at det eksisterer prosjekt innenfor beslutningsstøtte, det som er kalt beslutningsstøtteråd, som er utviklet av funksjonshemmedes organisasjoner. Jeg er også kjent med at erfaringer fra prosjektet er dokumentert i rapporten «Mitt liv, mitt valg». Behovet for beslutningsstøtte vil være svært ulikt blant dem som får tilbudet. Beslutningsstøtteråd er en av flere mulige modeller for beslutningsstøtte.
CRPD-komiteen har oppfordret Norge til å innføre lov om beslutningsstøtte. Det samme har Likestillings-, og diskrimineringsombudet (LDO) og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har anbefalt at det utformes en egen lov om beslutningsstøtte.
Det er et betydelig antall mennesker som nå er under vergemål med henvisning til «psykisk utviklingshemming», slik det er angitt i Vergemålsloven. Å bli plassert under vergemål og miste retten til selvbestemmelse er et stort inngrep i funksjonshemmedes sivile rettigheter. Det er derfor viktig å få til endringer, og få fremdrift i arbeidet med en lov om beslutningsstøtte.
Jeg er også kjent med at departementet har dialogmøter med sivilt samfunn som ledd i arbeidet med endringer og en helhetlig gjennomgang av vergemålsloven. Disse dialogmøtene har hittil ikke tatt opp ulike beslutningsstøtteordninger.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis viser jeg til mitt svar på representantens spørsmål nummer 2052 i mai 2022. Representanten stilte den gang spørsmål blant annet om når det ville bli lagt frem en sak for Stortinget om en egen lov om beslutningsstøtte. Jeg viser særlig til følgende avsnitt fra mitt forrige svar:

«Den norske vergemålsloven, som trådte i kraft i 2013, er utformet blant annet for å ivareta Norges menneskerettslige forpliktelser etter FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Vergens hovedoppgave i et alminnelig frivillig vergemål er å yte beslutningsstøtte, slik at personer med behov for bistand kan utøve sin rettslige handleevne og selvbestemmelse på lik linje med andre.
Individtilpassede frivillige vergemål fyller etter Norges syn kravene til beslutningsstøtteordninger som CRPD artikkel 12 stiller. Jeg nevner at CRPD-komiteens oppfatninger om artikkel 12 i denne sammenheng er omstridt, og at en rekke stater legger til grunn samme forståelse av konvensjonen som Norge.»

Regjeringens syn er at alminnelig vergemål etter reglene i vergemålsloven utgjør en beslutningsstøtteordning i samsvar med CRPD. Dette er lagt til grunn av alle norske regjeringer siden dagens vergemålslov ble vedtatt i 2010. Selv om den norske vergemålsordningen er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser, kan den bli bedre. Jeg viser til at Stortinget i et enstemmig anmodningsvedtak 27. april 2021 ba regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen. Arbeidet er i gang, og har prioritet i departementet. En rekke viktige lovendringer, med det uttalte formål å styrke retten til selvbestemmelse og beslutningsstøtte, ble vedtatt av Stortinget i mars (jf. endringslov 31. mars 2023 nr. 5), og satt i kraft 1. april i år. Jeg vil særlig vise til de endringene som er gjort i vergemålsloven §§ 20 og 33, som nå tydeligere reflekterer at alminnelig vergemål er en frivillig støtteordning, der retten til beslutningsstøtte er en bærebjelke.
I begrunnelsen for spørsmålet hevdes det at «[å] bli plassert under vergemål og miste retten til selvbestemmelse er et stort inngrep i funksjonshemmedes sivile rettigheter». Jeg vil understreke at det å få opprettet et alminnelig vergemål, ikke innebærer at en taper retten til selvbestemmelse. Slik det ble tydeliggjort i Prop. 141 L (2021-2022), er vergens rolle i et alminnelig vergemål primært å bistå personen som har verge, slik at han eller hun selv kan utøve sin rettslige handleevne i tråd med egne ønsker. Formålet er altså å styrke personens muligheter til å utøve selvbestemmelse, på lik linje med andre. Begrepet «satt under vergemål» ble tatt ut av de bestemmelsene som ble endret ved den nevnte lovendringen, og i proposisjonen ble det lagt til grunn at dette begrepet gjennomgående vil bli faset ut av loven, fordi det ikke reflekterer realitetene i vår vergemålsordning.
I departementet arbeides det med å utrede mulige videre lovendringer. Som ledd i utredningsarbeidet gjennomføres det blant annet dialogmøter med sivilt samfunn. I forbindelse med disse har departementet fått presentert enkelte forslag til alternative reguleringer av beslutningsstøttetiltak. Ulike systemer for beslutningsstøtte, herunder hvilke systemer som er implementert i andre land, blir vurdert som ledd i det videre utredningsarbeidet, som ellers følger vanlig prosedyre for utredninger i departementet. Det er for tidlig å si når en ny sak vil bli lagt frem for Stortinget.
Innenfor gjeldende rett er det adgang for personer som måtte ønske det, til å etablere et beslutningsstøtteråd for seg selv, for eksempel av den typen som Uloba har gjennomført et forsøksprosjekt med. Der en person har tilgang til nødvendig beslutningsstøtte privat, og ikke ønsker et vergemål, er det ikke etter gjeldende rett adgang til å opprette vergemål, med mindre vilkårene for å begrense personens rettslige handleevne er oppfylt. Også der det er ønskelig å ha en verge, for eksempel fordi en behøver en representant, kan personen selvfølgelig motta beslutningsstøtte fra flere personer. Vergens ansvar er å bidra til å iverksette personens egne beslutninger.