Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:3151 (2022-2023)
Innlevert: 14.09.2023
Sendt: 15.09.2023
Besvart: 22.09.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Klimaendringene vil føre til mer ras og flom i Norge, slik vi har sett denne sommeren. Nylig ble et hyttefelt på Bavallen i Voss utsatt for store ødeleggelser som følge av styrtregn som førte til oversvømmelser, jordras og store skader på hyttefeltet.
Vil regjeringen ta initiativ til å sette strengere nasjonale rammer for utbygging av nye hyttefelt slik at det ikke bygges i områder som står i fare for å bli utsatt for flom og ras?

Begrunnelse

I dag er det i praksis kommunene som har all makt i hytteutbyggingen, etter at norske regjeringer over mange tiår ikke har tatt nasjonalt ansvar for å sørge for en helhetlig og bærekraftig utvikling av hytteutbyggingen i Norge.
Resultatet er storstilt nedbygging av natur. Videre har vurderinger rundt beredskap og sikkerhet for flom og ras mange steder ikke vært tilstrekkelige. Utover å utarbeide en uforpliktende veileder for hytteutbygging som kommunene kan ta i bruk om de vil, har regjeringen så langt ikke gjennomført tiltak for å sette nasjonale rammer for å få hytteutbyggingen i Norge inn på et ansvarlig spor som både tar hensyn til naturen og til risikoen for klimarelaterte naturhendelser, som vi vet vil øke i frekvens og alvorlighetsgrad i fremtiden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Samfunnstryggleik er eit av mange omsyn som skal ivaretakast ved planlegging av nye fritidsbustader, jf. plan- og bygningslova § 3-1 fyrste ledd bokstav h. Etter plan- og bygningslova § 28-1 kan kommunane berre gje løyve til bygging viss det er tilstrekkeleg tryggleik mot fare eller vesentleg ulempe som følgje av natur- eller miljøtilhøve. Dei konkrete krava for mellom anna flaum og skred går fram av byggteknisk forskrift kapittel 7.
Kommunal- og distriktsdepartementet har i rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling, gjort greie for reglane i plan- og bygningslova knytt til samfunnstryggleik. Det er framheva at kommunane har ansvar for at samfunnstryggleik blir godt nok utgreidd og følgt opp i planar slik at utbygging og endra arealbruk ikkje fører til uakseptabel risiko. I Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging 2023-2027 som blei vedtekne ved kongeleg resolusjon 20. juni i år, har regjeringa framheva at det skal takast omsyn til eit endra klima i planlegginga og at arealbruk blir planlagt slik at fare knytt til mellom anna flaum, erosjon og skred blir forsvarleg handtert.
Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er statleg fagstyresmakt for flaum og skred. NVE skal bidra aktivt i kommunale planprosessar og kan fremme motsegn til planar som kjem i konflikt med nasjonale og vesentlege regionale interesse.
Regjeringa har sett i verk fleire tiltak for å sikre at omsynet til naturfare i større grad vert ivareteke i kommunal plan- og byggesakshandsaming. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) har fått i oppdrag å kome med eit forslag til forskrift om ROS-analyse etter plan- og bygningslova § 4-3. Det er krav om ROS-analyse i alle planar som opnar for utbygging, og føremålet er å hindre utbygging i fareutsette områder. Forskriftsarbeidet skal sjå på ein mogleg tydeliggjering av kravet til innhald, prosess og metode for gjennomføring av ROS-analyser. Føremålet er å gjere kommunane og regionale eller sentrale styresmakter betre i stand til å vurdere om ROS-analysen er god nok. Regjeringa har også sett ned ei arbeidsgruppe med medlemar frå Direktoratet for byggkvalitet, NVE og DSB som skal gå gjennom krava til tryggleik mot naturpåkjenningar i byggteknisk forskrift kapittel 7. Arbeidsgruppa skal mellom anna sjå på tryggleiksnivået og korleis ein betre kan ta omsyn til framtidige klimaendringar. Dei skal gje sine vurderingar i løpet av 2024.
Eg har tiltru til at kommunane tek oppgåva som planstyresmakt på alvor og ser til at samfunnstryggleik blir grundig vurdert ved planlegging av nye fritidsbustader. Det inneber å sjå til at det vert gjennomført konsekvensutgreiingar i tråd med forskrift om konsekvensutgreiingar og risiko- og sårbarheitsanalyser i tråd med plan- og bygningslova § 4-3, og at resultata blir følgt opp i planar som sikrar at utbygging eller endra arealbruk ikkje fører til uakseptabel risiko. Det er òg viktig at kommunane vurderer behovet for å endre gjeldande planer ut frå ny kunnskap om naturfare.