Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3152 (2022-2023)
Innlevert: 14.09.2023
Sendt: 15.09.2023
Besvart: 22.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Mellomlandsforbindelsene mellom Norge og England, Tyskland, Danmark, Nederland og Sverige generer både store flaskehalsinntekter, men også større nett-tap, spesielt i nærheten av landingspunktene for kablene.
Hvor store nett-tap og mer-tap genererer de forskjellige mellomlandsforbindelsene (med spesifikt fokus på største kabelkapasitetene) internt i Norge, hvem gis regningen for de økte nett-tap kostnadene, hvor store er nettapene mellom landene og hvor stor andel av nett-tapene må Norge dekke i forhold til våre motpartland?

Begrunnelse

Fra NVE: Nettap er verdien av det volumet av kraft som tapes i transport gjennom transmisjonsnettet. Dette volumet må kjøpes inn av netteier og inngår som en kostnad i det samfunnsøkonomiske regnskapet.
Transittkostnader er kostnader knyttet til energitap som oppstår ved transittflyt, eksempelvis eksport fra Norge til Danmark, og deretter videre til Tyskland. For å kompensere for dette, samt kostnader knyttet til å gjøre infrastruktur tilgjengelig for transittflyt, ble det innført en mekanisme kalt ITC (Inter TSO Compensation Mechanism). Samarbeidsorganisasjonen for TSOene (Entso-E 52) er ansvarlig for det operasjonelle knyttet til mekanismen. ITC-bidrag mellom land knyttet til nettap, fastsettes basert på en utregning om hva nettapene ville vært med/uten transitt (og hvilke land som påfører andre land nettap). Tapskostnaden ved nettapet beregnes ved å ta hensyn til nasjonale tapskostnader. I 2017 utgjorde nettapet mellom landene 159 millioner euro. I tillegg til dette kommer ITCkostnader/inntekter knyttet til å gjøre infrastruktur tilgjengelig for transitt. Dette gjøres gjennom inn og utbetalinger til et fond med størrelse på 100 millioner euro.
Norge er en nettoeksportør i et normalår og befinner seg i utkanten av Europa. I tillegg er det ofte høy eksport (av og til høy import) innad en time, noe som medfører at import og eksport i liten grad balanserer hverandre. Disse faktorene gir Norge høye ITC-kostnader sammenliknet med andre europeiske land. I 2017 var Statnett netto-bidragsyter i mekanismen med 12 millioner euro.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Tapene på selve mellomlandsforbindelsene ligger normalt fra om lag to til fire prosent, avhengig av kabelens lengde, teknologi og ulike driftsituasjoner. På alle mellomlandsforbindelsene fra Norge er det innført såkalt implisitt tapshåndtering. Dette innebærer at energitapet i selve forbindelsen tas hensyn til slik at man unngår at det blir overført kraft dersom kostnaden ved overføringen overstiger flaskehalsinntekten. Inntekter og kostnader på mellomlandsforbindelsene deles likt mellom Statnett og deres handelspartnere.
Hvordan flyten på mellomlandsforbindelsene påvirker nettapet i det øvrige strømnettet i Norge er det ikke mulig å gi noe entydig svar på. Om utenlandsforbindelsene bidrar til å øke eller redusere tapet i innenlandsk nett varierer. Det vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet ressurssituasjonen og andre forhold i området hvor forbindelsene er tilknyttet nettet i Norge. Tap i det innenlandske nettet dekkes over Statnetts tariffer.