Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:3157 (2022-2023)
Innlevert: 15.09.2023
Sendt: 15.09.2023
Besvart: 22.09.2023 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kan statsråden gi en oppdatering om hva som gjøres i prosessen for å få Bergens bysegl utstilt i Bergen bymuseum, og hva gjør hun for å sikre at norske museer holder en standard som gjør at de er i stand til å låne kunst- og kulturskatter fra utenlandske - og særlig nordiske - kulturinstitusjoner?

Begrunnelse

Det vises til at Fremskrittspartiets delegasjon til Nordisk Råd har fremmet et representasjonsforslag i Rådet om å få mer utlån av kulturskatter mellom nordiske institusjoner. I flere tilfeller har vi sett at det er en lang og komplisert prosess for å få lånt og stilt ut gjenstander som eies av andre nordiske land. Det har for eksempel vært utfordrende å få Bergens bysegl fra 1299 utlånt for å stille det ut i Bergen bymuseum. Byseglet befinner seg i den UNESCO-listede Arnamagnæanske samlingen i København. Mitt inntrykk er at samlingen gjerne vil låne ut byseglet, men har strenge krav til oppbevaring og utstilling. Disse kravene til utlån er basert på faglige vurderinger av i hvor god stand gjenstanden er, og hvordan den bør behandles for å bevares best mulig for ettertiden. Jeg er kjent med at det anbefales at Bergen bysegl ikke bør utstilles i mer enn 6 uker i året, fordi eksponering for lys forringer kvaliteten til det over 700 år gamle dokumentet.
Det vises til at tidligere kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen i svar på mitt skriftlige spørsmål (besvart 12.11.2021) sier at regjeringen utreder ordninger for samarbeid for overføring og utlån av kulturgjenstander. Det bes om at statsråden gir en oppdaterer om framdriften i dette arbeidet, og særlig hva gjelder Bergen bysegl.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Norske og danske kulturarvinstitusjoner har lenge hatt dialog om kulturhistoriske gjenstander og dokumenter. Utlånsavtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Det Kongelige Bibliotek i København om langtidslån av en illustrert utgave av Magnus Lagabøtes landslov er et resultat av denne dialogen. Lagabøtes landslov står nå utstilt i Nasjonalbibliotekets permanente utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie i Nasjonalbibliotekets lokaler på Solli plass.
Målet for den pågående dialogen mellom Nasjonalbiblioteket og danske kulturarvinstitusjoner er å etablere en praksis for utveksling og tilbakeføring av kulturarvdokumenter og gjenstander i Norden basert på deponering, langtidslån og frivillighet. Arbeidet innebærer blant annet å vurdere muligheten for å lage felles regulering som skal gjøre det enklere å få til utveksling og langtidsdeponering mellom nordiske land. Det Kongelige Bibliotek og Nationalmuseet i København er positive til et slikt samarbeid.
Det Arnamagnæanske Institut ved Københavns Universitet, som besitter den største delen av norske middelalderobjekter herunder Bergens bysegl, ønsker å begrense samarbeidet til korttidslån. Nasjonalbiblioteket har tidligere forespurt Det Arnamagnæanske Institut om langtidslån av en rekke middelalderdokumenter, herunder Bergens bysegl, men uten å lykkes.
Både kortsiktige og langsiktige lån vil legge beslag på store ressurser, både i institusjonen som låner ut og i institusjonen som låner inn. Dette handler blant annet om ressurser knyttet til sikkerhet, transport, forsikring og bevaringsforhold. Reguleringene for slike utlån blir stadig strengere, noe som gjør at færre institusjoner kan innfri kravene som stilles.
Kultur- og likestillingsdepartementet tildeler hvert år betydelige driftstilskudd til museer i hele landet. I 2023 utgjør de samlede tilskuddene til museumssektoren 2,3 mrd. kroner. Dette er rammetilskudd som skal legge til rette for at museene kan utføre sine kjerneoppgaver på en god måte. Museene har ansvar for å disponere tilskuddet i tråd med føringene i tilskuddsbrevet, samt egne strategier og prioriteringer blant annet i spørsmål knyttet til innlån av kunst- og kulturgjenstander fra utlandet.
Museene er videre de største brukerne av den statlige ordningen Nasjonale kulturbygg. Ordningen bidrar til at museer får bygninger og annen infrastruktur som gir tidsmessige rammer for ivaretagelse av samlinger. Kulturdirektoratet forvalter videre en statlig tilskuddsordning for å dekke visningsinstitusjonenes utgifter til kommersiell forsikring for innlån av gjenstander fra utlandet til utstillinger i Norge. Kulturdirektoratet forvalter også en tilskuddsordning for sikringstiltak ved museene.
Tilbakeføring av kulturgjenstander og kulturarvdokumenter opptar flere virksomheter og institusjoner i kultursektoren. Jeg vil be Nasjonalbiblioteket fortsette dialogen med danske institusjoner og arbeide videre med å få på plass en enklere praksis rundt langtidslån mellom nordiske institusjoner i framtiden. Jeg vil i tillegg følge opp dette initiativet overfor danske myndigheter, for å sikre at denne type langtidslån også skal bli lettere for institusjoner som Bergen Bymuseum.