Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3164 (2022-2023)
Innlevert: 15.09.2023
Sendt: 18.09.2023
Besvart: 21.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statnett har hatt svært høye flaskehalsinntekter det siste året både på intern kraftflyt i Norge, men også mot utlandet. Inntektene vil trolig også være høye i tiden framover. Flaskehalsinntektene er vesentlig større i noen regioner i forhold til andre, hvorav NO2 står som regionen med desidert størst inntekter. Midlertidig forskrift hos Statnett refunderer disse flaskehalsinntektene, for å redusere nettleien til strømkundene.
Hvilken fordelingsnøkkel refunderes flaskehalsinntektene etter, og hvor mye får NO2 refundert?

Begrunnelse

Svaret fra statsråd Terje Aasland på mitt spørsmål nr. 15:3134 (2022-2023) viser at NO2 står for i overkant av ⅔ av flaskehalsinntektene Statnett får. Flaskehalsinntektene gikk og går fram til 31.12.23 i sin helhet med til å redusere nettleien som Statnett tar inn. Det er ønskelig å vite hvordan fordeling av reduksjon av nettleie i forskjellige prisregioner i Norge finner sted, siden ordningen startet, og fram til i dag. Hvis refusjonsnøkkelen er blitt endret i perioden, grunnet endret inntektsfordeling er det ønskelig at det opplyses om.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter har som formål å redusere sannsynligheten for at nettkunder i prisområder med ekstraordinært høye kraftpriser får økt nettleie som følge av at nettselskapene får økte kostnader til nettap. Statnett skal hvert kvartal rapportere flaskehalsinntektene som er tilgjengelig for utbetaling til Reguleringsmyndighetene for energi (RME), som beregner hvordan inntektene skal fordeles blant de underliggende nettselskapene.
Beregningen tar utgangspunkt i nettapsvolumet og kraftprisen for hvert nettselskap for beregningsperioden. Kraftprisen baserer seg på de faktiske områdeprisene. Videre beregner RME en terskelpris for å motta utbetaling. Denne terskelprisen er satt til å ikke være lavere enn 35 øre/kWh. Siden ordningen kom på plass har terskelprisen så langt vært satt til 35 øre/kWh. De nettselskapene som har en kraftpris som overstiger terskelprisen mottar en utbetaling tilsvarende nettselskapets nettapsvolum, multiplisert med differansen mellom selskapets kraftpris og terskelprisen. Ordningen er således ikke knyttet til prisforskjellene mellom prisområder, men prisnivået i de enkelte prisområdene slik at det er nettselskapene i områder med de høyeste kraftprisene som blir kompensert.
Den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter gjelder ut 2023. Jeg vil vurdere behovet for videreføring i lys av prisutviklingen fremover.