Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3165 (2022-2023)
Innlevert: 15.09.2023
Sendt: 18.09.2023
Besvart: 25.09.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Er statsråden, i likhet med undertegnede, svært bekymret over funnene i rapporten «Likeverdig helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens», på hvilken måte vil statsråden følge opp rapporten, og vil statsråden sørge for at ikke-binære transpersoner så snart som mulig får tilgang til likeverdig helsehjelp, slik de har krav på?

Begrunnelse

Rapporten «Likeverdig helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens», utarbeidet av Nordlandsforskning og Likestillingssenteret KUN på oppdrag fra Bufdir, viser at det er et behov for et helsetilbud som i større grad enn i dag anerkjenner kjønnsmangfold. Det konkluderes med at «myndighetene kan og bør ta en enda mer aktiv rolle når det gjelder å følge opp og implementere nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens».
Et hovedfunn i rapporten er at mange brukere og foresatte uttrykker manglende tillit til helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens i Norge, og særlig til den nasjonale behandlingstjenesten.
I rapporten beskriver ikke-binære transpersoner at de blir stående uten et helsetilbud i det offentlige helsevesenet, til tross for at de nasjonale faglige retningslinjene slår fast at denne gruppen skal ha tilgang til likeverdig helsehjelp. Barn og unge forteller om en krevende situasjon med lange ventetider og mye usikkerhet.
I rapporten etterlyses det mer kunnskap og kompetanse om kjønnsinkongruens i helsevesenet som helhet. Det foreslås at kompetanse om personer med kjønnsinkongruens, herunder også personer med ikke-binær kjønnsidentitet, bør inn i grunnutdanningene for helsepersonell og i spesialiseringsforløpene.
Det anbefales at brukerperspektivet kommer tydeligere inn i behandlingstilbudet. I tillegg anbefales det at helsepersonell på alle nivåer av tjenestene er oppmerksomme på levekårsutfordringer og diskrimineringserfaringene til transpersoner, og at man har noen aktive strategier for å trygge og bekrefte pasientene. Eksempelvis kan man bruke kjønnsnøytral språkbruk inntil pasientene har mulighet for selv å introdusere sitt foretrukne pronomen og navn, og man kan unngå spørsmål eller snakk om kjønnsidentitet når det ikke er relevant for behandlingen.
I rapporten anbefales det at helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens følger WHOs diagnosemanual ICD 11, så vel som behandlingsstandarden SoC-8, utviklet av den internasjonale foreningen for transpersoners helse (WPATH).

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Denne forskningsrapporten gir et viktig innblikk i pasienters, foresattes og helsepersonells erfaringer med helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens. Det er trist å lese at pasientene og de foresatte som er intervjuet i stor grad ikke opplever å ha bli godt ivaretatt av helsetjenesten, selv om det også finnes eksempler på det motsatte. Ifølge rapporten opplever også helsepersonell utfordringer, blant annet kan det være en ensom oppgave å jobbe med denne pasientpopulasjonen.
Regjeringen har et tydelig mål om å styrke helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens. Det er viktig å få på plass de regionale helsetilbudene i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Tilbakemeldinger vi har fått fra disse tre helseregionene er at det nærmer seg oppstart av tilbudene og de første pasientene vil bli tatt inn i løpet av høsten. I Helse Sør-Øst er det tilbud i drift ved Sykehuset i Vestfold og ved Akershus universitetssykehus. Når de regionale behandlingstilbudene kommer i gang i hele landet, vil dette kunne bidra til at personer med kjønnsinkongruens får et mer likeverdig, tilgjengelig og trygt behandlingstilbud. Sentrene vil kunne bistå lokale sykehus og helsetjenesten i kommunene med råd og veiledning knyttet til enkeltpasienter og med faglig støtte i utviklingen av tilbudet lokalt.
Helsemyndighetene har igangsatt oppfølging av rapporten om pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Helsedirektoratet er i dialog med de regionale helseforetakene, kommuner og fag- og brukermiljøene for å avklare hva som trengs for å utvikle behandlingstilbudet i ønsket retning. Dersom det gjennom denne prosessen avdekkes behov for nærmere nasjonal normering, vil Helsedirektoratet endre den gjeldende retningslinjen. I tillegg har departementet i revidert oppdragsdokument for 2023 bedt de regionale helseforetakene om å vurdere hvordan de kan følge opp Ukoms anbefaling om å definere medisinsk og kirurgisk behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens som utprøvende behandling. Videre omfatter oppdraget også en vurdering av om det bør opprettes et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister innen området.
Når det gjelder anbefalingen i rapporten fra Nordlandsforskning om at kompetanse om kjønnsinkongruens bør inn i grunnutdanningene for helsepersonell og i spesialiseringsløpene er det i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger definert 12 læringsutbytter. Ett av dem er at kandidaten «har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.» Til slutt nevner jeg at regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026) har flere tiltak rettet mot å styrke kunnskapen og innsatsen overfor personer med kjønnsinkongruens, også innenfor helse- og omsorgssektoren.