Grunde Almeland (V): Er statsråden, i likhet med undertegnede, svært bekymret over funnene i rapporten «Likeverdig helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens», på hvilken måte vil statsråden følge opp rapporten, og vil statsråden sørge for at ikke-binære transpersoner så snart som mulig får tilgang til likeverdig helsehjelp, slik de har krav på?
Begrunnelse
Rapporten «Likeverdig helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens», utarbeidet av Nordlandsforskning og Likestillingssenteret KUN på oppdrag fra Bufdir, viser at det er et behov for et helsetilbud som i større grad enn i dag anerkjenner kjønnsmangfold. Det konkluderes med at «myndighetene kan og bør ta en enda mer aktiv rolle når det gjelder å følge opp og implementere nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens».
Et hovedfunn i rapporten er at mange brukere og foresatte uttrykker manglende tillit til helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens i Norge, og særlig til den nasjonale behandlingstjenesten.
I rapporten beskriver ikke-binære transpersoner at de blir stående uten et helsetilbud i det offentlige helsevesenet, til tross for at de nasjonale faglige retningslinjene slår fast at denne gruppen skal ha tilgang til likeverdig helsehjelp. Barn og unge forteller om en krevende situasjon med lange ventetider og mye usikkerhet.
I rapporten etterlyses det mer kunnskap og kompetanse om kjønnsinkongruens i helsevesenet som helhet. Det foreslås at kompetanse om personer med kjønnsinkongruens, herunder også personer med ikke-binær kjønnsidentitet, bør inn i grunnutdanningene for helsepersonell og i spesialiseringsforløpene.
Det anbefales at brukerperspektivet kommer tydeligere inn i behandlingstilbudet. I tillegg anbefales det at helsepersonell på alle nivåer av tjenestene er oppmerksomme på levekårsutfordringer og diskrimineringserfaringene til transpersoner, og at man har noen aktive strategier for å trygge og bekrefte pasientene. Eksempelvis kan man bruke kjønnsnøytral språkbruk inntil pasientene har mulighet for selv å introdusere sitt foretrukne pronomen og navn, og man kan unngå spørsmål eller snakk om kjønnsidentitet når det ikke er relevant for behandlingen.
I rapporten anbefales det at helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens følger WHOs diagnosemanual ICD 11, så vel som behandlingsstandarden SoC-8, utviklet av den internasjonale foreningen for transpersoners helse (WPATH).