Svar
Marte Mjøs Persen: La meg slå fast at jeg i likhet med representanten Myhrvold mener krigsseilerne gjorde en uvurderlig innsats under andre verdenskrig, og bidro til at Norge atter ble fritt 8. mai 1945. Det er hevet over tvil at handelsflåtens innsats under Nortraship var Norges viktigste bidrag til den allierte seieren. Samtidig var verken skipene eller sjøfolkene forberedt på krig, noe som gjør at deres innsats stiger enda mer i aktelse. Den innsatsen krigsseilerne la for dagen under svært krevende og farlige forhold, blir aldri glemt.
Iht. opplysningene som vi kjenner fra den grundige NRK-reportasjen om Oscar Anderson, er han en 102 år gammel krigsseiler som er dekorert for sin krigsinnsats, og mottar norsk krigspensjon pga. krigsskade. Han er bosatt i Storbritannia, er britisk statsborger, og har opparbeidet trygderettigheter iht. britisk lovgivning. Fordi Anderson har for stor formue etter britiske regler, må han betale egenandel for en plass på sykehjem. Ifølge NRK-reportasjen har Norsk Sjømannsforbund vedtatt å dekke egenandelen ut året. Forbundet krever imidlertid at staten må være forpliktet til å ta regningen pga. den dårlige behandlingen krigsseilerne fikk av staten etter andre verdenskrig.
Med dette som bakteppe, oppfatter jeg representanten Myhrvold dithen at hans spørsmål er om krigspensjoneringslovgivningen har regler som kommer til anvendelse i Andersons sak.
Regjeringen er opptatt av at krigspensjonistene skal ha ordninger som sikrer inntekt og som gir god erstatning for de skadene som har oppstått på grunn av den særskilt krevende innsatsen de har gjort for landet vårt. Dette gir seg blant annet utslag i høye invalidepensjoner og enkepensjoner, og ordninger som dekker utgifter til medisinsk behandling av krigsskadene.
I dag er det to sentrale lover på krigspensjoneringsområdet (de såkalte hovedlovene); lov om krigspensjonering for militærpersoner 13. desember 1946 (militærloven), som omfatter militærpersoner som tjenestegjorde under andre verdenskrig, og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner 13. desember 1946 (sivilloven), som gjelder sivilpersoner som ble påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap. Stortinget har i etterkant vedtatt utvidelser av ordningene som blant annet er av særlig betydning for krigsseilerne. I 1951 ble det vedtatt en bestemmelse som gir sjøfolk rett til krigspensjon i tilfeller skaden ikke skyldes krigsulykke, men langvarige påkjenninger. Videre ble det i 1968 vedtatt regler som lemper på kravet til årsakssammenheng mellom krigsdeltakelsen og uførheten, blant annet for personer som i tidsrommet 8. april 1940 til 2. september 1945 tjenestegjorde i krigsfarvann.
Full pensjon for en krigsinvalid med det høyeste grunnlaget er nå om lag 493 000 kr. per år før ev. samordning med andre ytelser. Full pensjon til en enke utgjør 2/3 av den fulle invalidepensjon som svarer til mannens pensjonsgrunnlag.
Krigspensjonister, herunder krigsseilere, har ved krigsskade krav på fri sykebehandling og sykepenger. Sykebehandlingsreglene må ses i sammenheng med det generelle regelverket i folketrygdloven om stønad ved helsetjenester, som tilhører Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. Formålet med kapittel 5 er å gi hel eller delvis kompensasjon for nødvendige utgifter til helsetjenester ved bl.a. sykdom, skade og lyte.
Det er videre adgang til å få dekket utgifter til medisinske stønad for krigspensjonister enn det som følger av folketrygdens regler. Krigspensjonister kan få dekket nødvendige utgifter til medisinsk behandling pga. krigsskaden, f.eks. utgifter til legehjelp, medisiner, kur og pleie, i tilfelle på sykehus eller annen kuranstalt, tannbehandling, fysikalsk behandling, kiropraktorbehandling, hjemmesykepleie, kuropphold og rekonvalesensopphold, samt nødvendige utgifter til transport ifm. behandlingen.
Mitt klare inntrykk er at krigspensjoneringslovgivningens innretting og dimensjonering er bredt politisk forankret.
NAV behandler bl.a. krav om sykebehandling etter krigspensjoneringslovene. Ytre etat under Helsedirektoratet, Helfo, har ansvaret for bl.a. ordningen med stønad og refusjon for utgifter til sykebehandling, legemidler og andre utgifter som dekkes av folketrygden. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de ikke er kjent med rettsgrunnlag som skulle tilsi at Norge i Andersons tilfellet dekker egenandeler ved opphold på sykehjem i utlandet. I Norge er sykehjem et kommunalt ansvar, og finansieres av kommunene.
NAV opplyser at per september 2023 mottar 1020 personer krigspensjon etter andre verdenskrig. Blant disse mottar 235 krigspensjon som følge av skade (invalidepensjon). Videre mottar 785 enker enkepensjon etter en krigspensjonist. Mindre enn ti invalidepensjonister og om lag 111 enker er bosatt utenlands.
NAV viser til at opphold på sykehjem ikke regnes som medisinsk behandling i lovens forstand. NAV kan derfor ikke dekke slike utgifter. NAV kan imidlertid dekke utgifter til medisinsk behandling på sykehjem, hvis det dokumenteres hva behandlingen går ut på og hva den koster. Det er dermed et tilsiktet skille mellom utgifter til medisinsk behandling og andre utgifter ifm. sykehjemsopphold. NAVs praksis i slike saker er fast, langvarig og konsekvent.
Opphold på sykehjem i Norge dekkes etter kommunal ordning. Under slike opphold reduseres krigspensjonen etter bestemmelser gitt i sivilloven. Videre kan en ev. omlegging ikke isoleres til Andersons sak, men må gjelde alle tilsvarende tilfeller.
Jeg har sympati for Oscar Anderson, beundring for hans innsats som krigsseiler og forståelse for hans sak. Jeg har også merket meg Norsk Sjømannsforbunds kraftfulle engasjement for krigsseilernes sak generelt og denne saken spesielt, samt deres forslag til løsning.
Som ansvarlig fagstatsråd for bl.a. krigspensjoneringslovgivningen, ber jeg imidlertid om forståelse for at NAV ikke kan avgjøre spørsmålet om dekning av egenandeler ved opphold på sykehjem i strid med rammene Stortinget, som lovgiver og som ansvarlig for å bevilge de midler som må til for å dekke statens utgifter, har trukket opp.