Begrunnelse

Jeg har blitt kontaktet av en tobarnsmor som nå står i en fortvilet situasjon.
I 2018 fikk hun eggstokkreft, og hun har en sjelden genfeil og krefttype. Hun er kanskje den eneste pasienten i Norge med denne kombinasjonen. I Norge finnes det ingen tilgjengelig behandling, og heller ingen studier. Det gjør det i utlandet. For hennes krefttype ville standardbehandlingen før tilbakefall vært stamcellebehandling, men dette fikk hun ikke fordi det ikke tilbys i Norge. Hun fikk derimot starte med immunterapi i Norge etter storstilt pengeinnsamling via lokalsamfunnet, venner og eget nettverk.
I en periode hadde behandlingen god effekt, men nå har hun dessverre fått tilbakefall.
Det finnes en medisin som er godkjent i Norge (Palbociklib brukt til brystkreft og Ponatinib brukt til leukemi), og som brukes i andre land for å behandle hennes krefttype, men i Norge er medisinene bare godkjent til bruk for andre krefttyper, og hun får dermed ikke brukt dem. Hun og hennes familie har ikke råd til å betale for medisinen selv, og legene kan ikke skrive ut medisinen fordi den ikke er godkjent til hennes krefttype i Norge. Likevel finnes det forskningsresultater i andre land, blant annet i USA, som viser at disse medisinene har hatt god effekt på pasienter med hennes krefttype.
Helseministeren har tidligere uttalt under fremleggelsen av regjeringens strategi for persontilpasset medisin for 2023-2030 at "Persontilpasset medisin skal bli en naturlig del av pasientbehandlingen". Likevel kan ikke dette skje i praksis når rammene for hvilken medisin pasienter kan få er så trange. Her er det altså snakk om medisiner som er godkjente for bruk i Norge, bare til andre krefttyper. Dette oppleves svært frustrerende for pasienter som opplever at tiden renner ut uten at de får tilgang på nødvendig medisin.