Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:3195 (2022-2023)
Innlevert: 20.09.2023
Sendt: 20.09.2023
Besvart: 28.09.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan samferdselsministeren vise til erfaringstall på hvor mye de elektriske maskinene faktisk er i reell drift på prosjektene?

Begrunnelse

I mange infrastrukturprosjekt har det offentlige lagt til grunn en forutsetning om at deler/hele maskinparken fra entreprenøren skal være basert på elektrisk drift. Statsråden har selv hatt noen titalls millioner kroner i statlig støtte til elektrisk drift som et av sine viktigste satsingspunkter i sine innlegg på anleggskonferanser. I møte med anleggsnæringen hevdes det at de elektriske maskinene har mange færre driftstimer enn deres tradisjonelle makkere, delvis pga. ladetid, delvis pga. manglende kapasitet/fleksibilitet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Tilskuddsordningen for utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren ble startet opp i 2022. Målet for ordningen er å teste ut (pilotere) hvordan anleggsplasser i transportsektoren kan bli utslippsfrie og ett av kriteriene for å få støtte er uttesting av nullutslippsløsninger på anleggsplasser i transportsektoren slik at risikoen og kostnadene ved å ta i bruk slike løsninger reduseres. Måloppnåelse vurderes ut fra om prosjektet kan forventes å gi kunnskaps- og/eller teknologiutvikling som kan bidra til varige reduksjoner i klimagassutslipp på, eller i direkte tilknytning til anleggsplasser i transportsektoren. Det er startet opp pilotprosjekter i regi av Statens vegvesen, Nye Veier AS og Bane NOR.
Statens vegvesen benytter elektriske anleggsmaskiner i flere av sine pilotprosjekter. Dette gjøres for å få testet hvordan maskinene fungerer i praksis med tanke på kapasitet, lasteevne og holdbarhet. Det er også knyttet viktig læring til logistikk med tanke på lading, bruk av batteribanker og distribusjon av kraft i anlegget. I Statens vegvesens prosjekter er det mottatt ulike tilbakemeldinger fra entreprenørene om hvordan nullutslippsmaskiner fungerer. I enkelte tilfeller fungerer de elektriske maskinene bra, mens man opplever at noen av maskinene har lavere kapasitet, og må lades hyppigere enn forutsatt.
Statens vegvesen opplyser at elektrisk utstyr i tunnel gjennomgående fungerer bra. Det elektriske utstyret drives kabelelektrisk, og standarden i tunnel kan være nullutslipp i løpet av få år. Kablede maskiner fungerer bra også over jord for lasting av stein på knuseverk og lasting av dumper. Vi har imidlertid sett at noen førstegenerasjons, mellomstore batterielektriske gravemaskiner ikke egner seg til tungt arbeid uten lading i løpet av et skift. Maskinprodusentene tar lærdom av slike erfaringer, og vi ser at annen generasjons utstyr enten utstyres med større batteripakker, rask(ere) hurtiglading eller systemer for batteriswap.
Nye Veier administrerer to større pilotprosjekter som får støtte fra tilskuddsordningen. I det ene prosjektet er dieselaggregater byttet ut med store battericontainere, eller strøm direkte fra nettet. Strømmen fra nettet eller fra containerne brukes til å drifte utstyr som allerede bruker elektrisitet som energibærer. Klimagevinsten består i at man erstatter dieselaggregatene som normalt benyttes til å drifte slikt utstyr. På det andre prosjektet renses forurenset slam fra tunneldriving, slik at det kan benyttes som en ressurs i byggingen, heller enn å kjøres flere mil til et godkjent deponi. Her består klimaeffekten av at man slipper å kjøre hundrevis av lastebillass til deponi.
En viktig verdi av støtteordningen til pilotprosjekter er å teste nye løsninger, teknologier og arbeidsmetoder, slik at bransjen kan bygge erfaringer og kunnskap på en god og strukturert måte. Dette gjelder også uttesting og effektivisering av nullutslippsmaskiner. Vår tilbakemelding gjennom pilotprosjektene og dialog med bransjen, er at bransjen er positiv til nullutslippsmaskiner, men at overgangen til slike maskiner vil medføre endringer i hvordan en anleggsplass organiseres og driftes. Et viktig formål med støtteordningen er nettopp å bygge erfaringer for å sørge for at fremtidens anleggsplasser driftes så effektivt som mulig og med reduserte utslipp.