Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3220 (2022-2023)
Innlevert: 22.09.2023
Sendt: 22.09.2023
Besvart: 02.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Vi har lest groteske historier de siste måneder om unge lovbrytere som har begått voldtekt, omfattende vold og mer, hvor justisvesenet har vært så opptatt av forbryternes rettigheter, at de ikke har blitt varetektsfengslet eller idømt noe særlig grad av straff, selv om det ifølge rettene er "sterk gjentakelsesfare".
Operer deler av justissektoren som snillistiske aktivister, eller er deres tolkning av dagens lovverk hvor unge grovt kriminelle med sterk gjentakelsesfare har ukrenkelige rettigheter som trumfer alt annet, riktig?

Begrunnelse

I Oslo har en 17 åring grovt voldtatt flere kvinner de siste måneder, med store følger for kvinnene i etterkant, og tydeligvis få eller ingen følger for den seriekriminelle ungdommen. I VG leser vi at ofrene er livredde og ikke tør å gå noen steder, og opplever altså en betydelig grad av inngrep i livene sine, mens den kriminelle ikke begrenses i noen grad. I første omgang var det politiet som ikke begjærte voldtektsmannen for varetektsfengslet av uforståelige grunner, hvorpå politiet løslatte vedkommende og satte ham på gaten igjen slik at han kunne voldta på nytt 5 dager senere. Med to grove overfallsvoldtekter på kort tid klarer lagmannsretten kunststykket å falle ned på konklusjonen at 17-åringen ikke skal varetektsfengsles med begrunnelsen:

«Siktede er under 18 år. Han kan da ikke fengsles med mindre det er «tvingende nødvendig» […] Terskelen for å varetektsfengsle et barn er høy, og det skal unngås at barn utsettes for det inngripende tvangsmiddelet i større grad enn nødvendig.»

Dette er tydeligvis både tingretten og lagmannsretten , og senest høyesterett enig i. Når retten løslater en serievoldtektsmann og stempler vedkommende for å ha "sterk gjentakelsesfare", og samtidig sier at unge kriminelle skal kun fengsles hvis det er tvingende nødvendig, så uttrykker rettsvesenet samtidig at det ikke er tvingende nødvendig å unngå nye overfallsvoldteker og nye ofre, eller gi sikkerhet til allerede angrepne ofre. Inngrepene i ofrenes liv og potensielle nye ofre er virker å være av liten eller ingen betydning for instansene i rettsvesenet. VG skriver videre:

"Kvinnen som ble overfalt 1. august, føler seg nå fanget i sitt eget hjem. Hun tør ikke gå ut for å trene eller møte venner – i frykt for å møte den voldtektssiktede 17-åringen."

Forståelsen av rettsvesenets beslutninger vil også være at ofre og mulige nye ofres rettigheter ikke er viktig og kan krenkes, mens seriekriminelle ungdoms rettigheter er ukrenkelig. Hvis avgjørelsene man ser i domstoler over hele landet i det siste er innenfor rimelig tolkning av regelverket og lovverket, så har man de facto gitt tilnærmet fripass for unge lovbrytere, på bekostning av samfunnet.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Q70mvJ/kvinne-om-voldtektssiktet-tenaaring-jeg-er-livredd-for-aa-moete-ham-igjen

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: La meg først si at disse spørsmålene berører meg og opprører meg. Jeg deler representantens indignasjon overfor de forbrytelsene som her beskrives. For ordens skyld understreker jeg at jeg ikke kan uttale meg om enkeltsaker.
I slike saker er det av høyeste viktighet at den som utsettes for kriminalitet, følges opp på en best mulig måte av politi, rettsvesen, helsevesen og andre relevante deler av hjelpeapparatet. I de tilfellene der den kriminalitetsutsatte er under 18 år har politiet opprettet til sammen elleve barnehus, og i tillegg underavdelinger av disse, for å sørge for at man blir møtt på en best mulig og mest mulig tilpasset og koordinert måte av blant annet politiet, rettsvesenet og helsevesenet. Det arbeides for tiden med å etablere et nytt barnehus i Finnmark fordelt på tre lokasjoner. For alle kriminalitetsutsatte har politiet etablert Støttesentre for kriminalitetsutsatte i alle politidistrikter. Støttesentrene gir støtte gjennom hele saksprosessen og kan rådgi om annet relevant hjelpetilbud. Det er viktig for meg at dette tilbudet nå er etablert og fungerer.
Det er også et viktig prinsipp i rettsstaten at man skal stå til rette for sine handlinger og ta sin straff. Det gjelder også mindreårige som er over den kriminelle lavalderen, som er 15 år i Norge.
Flere lovendringer de seneste årene har hatt som formål at færre mindreårige skal settes i fengsel. Dette er i samsvar med kravene i barnekonvensjonen, som innebærer at fengsel for mindreårige kun skal benyttes i helt spesielle saker når alle andre alternativer er vurdert og funnet utilstrekkelige. Som følge av dette har det gjennom flere år blitt færre mindreårige under 18 år som varetektsfengsles og som gjennomfører ubetinget fengselsstraff.
En viktig lovendring i denne sammenheng er innføring av den nye straffereaksjonen ungdomsstraff. Målgruppen er mindreårige mellom 15 og 18 år, som er barn i henhold til definisjonen i FNs barnekonvensjon, samtidig som de er over den kriminelle lavalder og dermed strafferettslig ansvarlige. Ved gjennomføring av ungdomsstraffen skal straffegjennomføringen skje lokalt der domfelte bor. Slik kontroll skal, gjennom tett oppfølging, erstatte fengselets fysiske kontroll. Alternativet til ungdomsstraff er gjerne ubetinget fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene.
Videre er det vedtatt presiseringer i straffeprosessloven når det gjelder vilkårene for å varetektsfengsle mindreårige under 18 år. I Prop. 135 L (2010–2011) fremgår det:

«Formålet med lovendringen er først og fremst å tydeliggjøre at terskelen for å varetektsfengsle et barn skal være høy, for slik å unngå at barn utsettes for dette inngripende tvangsmidlet i større grad enn nødvendig. Begrepet ‘tvingende nødvendig’ innebærer et absolutt krav om at det ikke finnes noe alternativ til varetektsfengsling.»

Hvorvidt en siktet under 18 år skal varetektsfengsles og hvilken straff som skal idømmes, innebærer konkrete avveininger i den enkelte sak. Disse avveiningene foretas av påtalemyndigheten og domstolen.
Jeg gjør også oppmerksom på at regjeringen for tiden arbeider med forbedringer og innskjerpinger i straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Dette vil blant annet innebære at det ikke lenger skal være krav til samtykke til ungdomsstraff.
Jeg viser for øvrig til utdypende svar av 21. august i år på spørsmål nr. 2856 om varetektsfengsling av personer under 18 år.