Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:3225 (2022-2023)
Innlevert: 22.09.2023
Sendt: 25.09.2023
Besvart: 03.10.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil statsråden ta initiativ til å undersøke hvilken kontakt Statkraft har hatt med representanter for Kina og det kinesiske kommunistpartiet og om noe av denne ble formidlet gjennom Xynteos, og vil statsråden, som leder for departementet som eier Statkraft, vektlegge at selskapet ikke må bryte menneskerettighetene i Kina eller andre steder, og at vi ikke må bli avhengige av Kina for å sikre vår elektrisitetsforsyning?

Begrunnelse

I en sak publisert på nett 22. september skriver Dagens Næringsliv at daværende statsminister Erna Solberg i 2017 møtte en mektig kinesisk industrileder, Liu Zhenya, som blant annet ønsket å bygge et globalt elektrisitetsnett, mens Zhenya var på besøk i Norge med en delegasjon fra Kina. Kontakten ble tilrettelagt av Solbergs venn, Osvald Bjelland, som også er ektefellen til daværende og sittende styreleder i Statkraft, og fant sted på et arrangement i regi av hans selskap Xynteos. Statkraft deltok også på arrangementet. Statkraft uttaler til DN at styreleder ikke var involvert i beslutningen.
Selv om Statkraft også uttaler i saken at det konkrete initiativet som Zhenya la fram for dem på et annet møte under Norgesbesøket ikke ble fulgt opp, har Statkraft i år fått kritikk for sine bånd til Kina.
En intern vurdering fra Statkraft slo for noen måneder siden fast at det er svært sannsynlig at selskapet medvirker til tvangsarbeid med ekstremt alvorlige konsekvenser for de som rammes. DN omtalte dette i mars.
Avisen Recharge, i en sak gjengitt av Europower 18. september i år, skriver at sjefen for Wind Europe advarer mot å kjøpe kinesiske vindturbiner selv om de er rimeligere. Til Recharge var en sjef i Statkraft tydelig på at de vurderer å kjøpe kinesiske turbiner.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Spørsmålet tar opp to hovedproblemstillinger.
Den første knytter seg til hvilken kontakt Statkraft har hatt med representanter for Kina og det kinesiske kommunistpartiet og om noe av denne ble formidlet gjennom selskapet Xynteo. Statkraft opplyser at som det fremgår av Dagens Næringslivs oppslag den 22. september, hadde Statkraft et introduksjonsmøte med en kinesisk industridelegasjon i 2017. Dette møtet ble fasilitert av Xynteo, og Statkrafts behandling av saken og deltakelse var på administrativt nivå. Ifølge Statkraft ble ikke møtet fulgt videre opp, slik det også fremgår av oppslaget i Dagens Næringsliv, og det har heller ikke vært andre initiativer av denne typen. Videre opplyser Statkraft at investeringer i kraftproduksjon i Kina ikke er aktuelt.
Den andre hovedproblemstillingen knytter seg til Statkraft og risiko for eventuelle menneskerettighetsbrudd i Kina eller andre steder, og at Norge ikke bør bli avhengige av Kina som grunnlag for vår elektrisitetsforsyning. Denne delen av spørsmålet retter søkelyset mot et sentralt dilemma i det grønne skiftet, nemlig at verdikjedene i stor grad er basert på kinesiske komponenter og leverandører.
Som eier har regjeringen i eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap, tydeliggjort og forsterket forventningene knyttet til ansvarlig virksomhet for selskapene med statlig eierandel. Dette inkluderer blant annet menneskerettigheter og arbeidsforhold. Staten som eier forventer blant annet at selskapene er ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet og gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med anerkjente metoder. At selskapene skal være ledende betyr at de skal være bedre enn andre. I henhold til rollefordelingen i selskapslovgivningen er det styret og ledelsen i selskapene som har ansvaret for driften av selskapet, herunder å gjennomføre disse vurderingene. Selskapenes oppfølging av statens forventninger følges opp av staten i eierdialogen med selskapene.
Kinesisk industri spiller en viktig rolle i mange viktige leverandørkjeder. IEA anslår at Kinas investeringer i produksjonsanlegg for komponenter til solenergianlegg tilsvarer mer enn 50 mrd. amerikanske dollar (IEA: Special Report on Solar PV Global Supply Chains, 2023). Ses alle delene av verdikjedene samlet, utgjør Kinas andel av verdens produksjon av solpaneler mer enn 80 prosent. Om lag 42 prosent av verdens produksjonskapasitet var i 2021 lokalisert i én enkelt kinesisk provins, og opptil 14 prosent i ett enkelt produksjonsanlegg.
De siste årene har det kommet en rekke rapporter om brudd på menneskerettigheter og grunnleggende arbeidstakerrettigheter i den kinesiske solenergiindustrien. Statkraft opplyser at de blant annet på denne bakgrunn i 2021–2022 gjorde en vurdering av menneskerettighetssituasjonen knyttet til leverandørkjeden for solkraft. Gjennomgangen konkluderte med at det er sannsynlig at det forekommer menneskerettsbrudd i forbindelse med produksjon av solpaneler i deler av Kina. Selskapet opplyser at det imidlertid ikke ble identifisert faktiske menneskerettighetsbrudd knyttet direkte til leverandører og underleverandører til Statkraft. Det er orientert om dette arbeidet i selskapets årsrapporter for 2021 og 2022. På bakgrunn av vurderingen satte Statkraft i verk en rekke tiltak for å redusere og eliminere risiko for menneskerettighetsbrudd i selskapets verdikjede for solenergi. Dette inkluderer både arbeid i egen leverandørkjede og samarbeid med andre aktører.
Risikoen for menneskerettighetsbrudd er ikke knyttet spesifikt til Statkrafts virksomhet, men vil gjelde alle aktører innenfor solkraft. Menneskerettighetssituasjonen i Kina er derfor en betydelig utfordring ikke bare for enkeltselskaper, men også for den store omstillingen av verdens energiforsyning som nå gjennomføres.
Solkraft vil spille en viktig rolle i utvikling av energisystemene, og etablering av egen leverandørindustri blir sett på som et viktig tiltak for å styrke energisikkerheten. Både EU og USA er i ferd med å etablere programmer for å styrke sin egen leverandørindustri for solenergianlegg. Denne satsingen forventes å føre til at en større andel av verdens solenergianlegg produseres i land der underleverandører lettere kan spores og med tilfredsstillende arbeidsforhold. For øvrig vil jeg vise til at regjeringen i veikart 2.0 for Grønt industriløft har løftet frem solindustri som et særlig innsatsområde. Som en del av det har vi sagt at vi vil at solindustrien inngår i regjeringens kartlegging av risiko og sårbarheter knyttet til globale forsyningslinjer for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge.
Statkraft opplyser videre at selskapets krav til leverandører gjelder hele selskapets virksomhet, og at alle leverandører må møte selskapets kriterier. Statkraft viser til at for vindturbiner har det så langt ikke vært aktuelt å bruke utstyr fra kinesiske leverandører. Kriteriene selskapet har, utelukker ikke kinesiske leverandører på generelt grunnlag, men stiller tydelige krav både til hvordan produksjonen foregår og til informasjonssikkerhet. Disse kravene fremgår også i det oppslaget i Europower som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet. Statkraft opplyser at det ikke foreligger planer om innkjøp fra kinesiske leverandører innenfor vindkraft.