Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:3226 (2022-2023)
Innlevert: 22.09.2023
Sendt: 25.09.2023
Besvart: 02.10.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Kan statsråden redegjøre for hvordan utlendingsforvaltningen har fulgt opp veiledningsplikten overfor personer med et særskilt behov for veiledning etter forvaltningslovens § 11 i sakene som omhandler identitetsavklaringsprogrammet for irakiske statsborgere?

Begrunnelse

Identitetstvil er et betydelig samfunnsproblem og identitetsavklaringsprogrammet for irakiske statsborgere har derfor vært viktig for å verifisere de enkeltes identitet. Flere irakere som var aktuelle for identitetsavklaringsprogrammet mottok et brev fra UDI med oppfordring og spørsmål om de ønsket å delta og hvordan de skulle gå frem. Personen omtalt i 15:2763 (2022-2023) opplyser å aldri ha mottatt et slikt brev, på tross av at det er åpenbart at vedkommende har et særskilt behov for veiledning. Forvaltningen har veiledningsplikt og skal selv vurdere i hvilken grad det er behov for veiledning, men dette er et klart eksempel på noen som burde fått veiledning fra utlendingsforvaltningen.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Det tidsavgrensede identitetsavklaringsprogrammet for irakiske statsborgere ble iverksatt i 2019. Verifiseringsprogrammet omfattet irakere som er folkeregistrert hos de kurdiske selvstyremyndighetene og som innen 31. desember 2010 hadde fått innvilget en oppholdstillatelse eller fornyet en oppholdstillatelse, til tross for at utlendingsmyndighetene kjente til at det var tvil om deres identitet. Påmelding til programmet skjedde ved å fremme søknad om norsk statsborgerskap.
Framdriften i programmet var lenge lav, blant annet på grunn av pandemien og en tidkrevende verifiseringsprosedyre. Usikkerheten og ventingen var en stor påkjenning for mange av deltakerne i programmet. Det var derfor viktig for meg å få fortgang i verifiseringsarbeidet, og saken ble løftet jevnlig med kurdiske selvstyremyndigheter. Det ga resultater. Ved utgangen av juni i år var det gjennomført verifiseringer for alle de 645 deltakerne i programmet, og de aller fleste av disse er nå norske statsborgere.
UDI opplyser at informasjonen om programmet på deres nettsider var rettet mot personer som hadde søkt eller planla å søke om norsk statsborgerskap. Politiet veiledet også om programmet ved mottak av søknader om norsk statsborgerskap. UDI opplyser videre at både støttegruppen for deltakere i programmet og NOAS videreformidlet informasjon om programmet, både i forkant og i forbindelse med selve gjennomføringen av programmet.
UDI opplyser at UDI i tillegg kontaktet irakere som hadde en åpen søknad om statsborgerskap til behandling, dersom UDI så at vedkommende kunne være en kandidat for å delta i programmet. Disse personene fikk brev med informasjon om programmet, hvilke vilkår som måtte være oppfylt, og hvordan man meldte seg på. UDI sendte ikke informasjonsbrev til personer som hadde søkt om statsborgerskap, men ikke fylte vilkårene for deltakelse i programmet. UDI sendte heller ikke informasjonsbrev til personer som ikke hadde søkt om statsborgerskap. Personer som ellers ønsket informasjon om programmet eller mulighetene for å søke om deltakelse, kunne kontakte UDIs veiledningstjeneste per telefon eller e-post.