Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3229 (2022-2023)
Innlevert: 24.09.2023
Sendt: 25.09.2023
Besvart: 29.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Legger regjeringen opp til at flaskehalsinntekter fra prisregion NO2 Sør-Vestlandet skal brukes til å prioritere nettutvikling i Finnmark?

Begrunnelse

Statnett har store inntekter fra prisdifferansen mellom NO2 og naboregionene NO5 og NO1 gjennom såkalte flaskehalsinntekter. Statnett er pålagt å bruke flaksehalsinntekter på utbygging av kraftnett, men ikke hvor investeringene geografisk skal gjennomføres. I regjerings kraftløft for Finnmark sier regjeringen at de gjennom eierdialogen med Statnett skal sikre at foretaket prioriterer nettutvikling i planområde nord, med særlig vekt på Finnmark.
I en situasjon hvor hele landet trenger mer kraft og mer nett, og det er en begrenset kapasitet, kan det virke som regjeringen vil prioritere både kapasitet og innvesteringer på Nord- Norge og spesielt Finnmark.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge er inndelt i fem budområder. Ulik pris mellom områder oppstår dersom markedet ønsker å overføre mer kraft mellom områdene enn det er kapasitet til i strømnettet. Kraften transporteres fra områder med lavere pris til områder med høyere pris. Slik sørger markedet for at kraften flyter til områdene hvor det er størst behov.
Handlet volum multiplisert med prisdifferansen utgjør såkalte flaskehalsinntekter. Ved handel mellom budområder internt i Norge går flaskehalsinntektene i sin helhet til Statnett. Ved handel på utenlandsforbindelsene deles flaskehalsinntektene likt mellom Statnett og deres partner i utlandet.
Flaskehalsinntektene til Statnett brukes på samme måte uavhengig av om de stammer fra utenlandsforbindelsene eller mellom budområdene internt i Norge. Flaskehalsinntektene bidrar til å redusere Statnetts tariffgrunnlag, altså nettleien. På samme måte bidrar Statnetts nettinvesteringer og andre kostnader til å øke tariffgrunnlaget uavhengig av hvor kostnadene oppstår.
Regjeringen fikk høsten 2022 på plass en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter for å sikre at de store flaskehalsinntekter tilbakeføres til nettkundene raskere enn om det hadde skjedd gjennom reduksjoner i Statnetts tariffer.
Den midlertidige ordningen har som formål å redusere sannsynligheten for at nettkunder i prisområder med ekstraordinært høye kraftpriser får økt nettleie som følge av at nettselskapene får økte kostnader til nettap. Den midlertidige ordningen er således ikke knyttet til prisforskjellene mellom prisområder, men prisnivået i de enkelte prisområdet. Dette gjør ordningen treffsikker ved at den sikrer at det er nettkundene som har de høyeste strømkostnadene som får redusert sannsynlighet for økt nettleie.
Den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter gjelder ut 2023. Jeg vil vurdere behovet for videreføring i lys av prisutviklingen fremover.