Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:3238 (2022-2023)
Innlevert: 25.09.2023
Sendt: 25.09.2023
Besvart: 02.10.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Stortinget har vedtatt en rekke anmodningsvedtak om dagligvare de siste årene som ikke er levert av regjeringen enda.
Kan jeg be om en oversikt over status på disse respektive vedtakene, og når vil statsråden levere på Stortingets bestillinger?

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen prioriterer arbeidet med å fremme effektiv konkurranse i dagligvarebransjen svært høyt, og vi har iverksatt historisk mange tiltak nettopp for å bedre konkurranseforholdene i bransjen. Så må vi også innse at den økningen vi har sett i matvareprisene den siste tiden ikke er et særnorsk fenomen, og at årsakene er sammensatte og påvirker store deler av økonomien. Høye priser på mat, strøm og drivstoff, samt økende renter, fører til at stadig flere sliter med å få endene til å møtes. Da er virksom konkurranse som fører til lavere priser, høyere kvalitet og bedre utvalg sentralt for at ikke konsekvensene for forbrukerne skal bli enda større. Samtidig er det viktig at det vi gjør er gjennomtenkt og tilstrekkelig utredet, slik at tiltak ikke fører til dårligere konkurranse, og i verste fall høyere forbrukerpriser.
Regjeringens tipunktsplan oppsummerer tiltakene regjeringen har iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen. For at tiltakene skal bli så gode og effektive som mulig, har regjeringen i dette arbeidet satt i gang flere utredninger. Disse skal gi bedre kunnskap om konkurranseforholdene og bidra til at tiltakene ikke får uheldige konsekvenser.
Det er de senere årene truffet en rekke anmodningsvedtak på dagligvareområdet, flere av dem delvis overlappende. Jeg vil i det følgende gi en beskrivelse av oppfølgingen av de anmodningsvedtakene på dagligvareområdet der rapporteringen ikke er avsluttet, og den videre oppfølgningen av disse.

Vedtak nr. 694, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøy og håndhever konkurranseloven, slik at forbruker ikke blir skadelidende ved manglende konkurranse.»

Nærings- og fiskeridepartementet har hørt et forslag til nytt markedsetterforskningsverktøy for Konkurransetilsynet. Ifølge forslaget skal Konkurransetilsynet kunne treffe avhjelpende tiltak dersom det foreligger vesentlige konkurranseproblemer i et marked. En utredning fra professor Jon Petter Rui på oppdrag fra departementet ble hørt samtidig med forslaget til markedsetterforskning. Der foreslås det at Konkurransetilsynet skal gis mulighet til å ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr og ledelseskarantene for deltagelse i alvorlige overtredelser av konkurranselovgivningen. Høringsfristen var 30. juni, og vi arbeider nå med oppfølgningen av høringen. Eventuelle forslag til lovendringer vil bli fremmet for Stortinget på vanlig måte.

Vedtak nr. 695, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at markedsdata som viser utviklingen i markedsandeler på kjedenivå i dagligvarehandelen, publiseres jevnlig.»

Fram til nå har Nielsen IQ publisert en årlig rapport som blant annet gir oversikt over omsetningen i dagligvaremarkedet, kjedegrupperingenes markedsandeler og de ulike butikkjedenes markedsandeler. Denne informasjonen er av betydning for å kunne følge utviklingen på viktige parametere som har betydning for konkurransen i dagligvaremarkedet. Dersom det skjer endringer i tilgjengelig informasjon som fører til at det ikke lenger vil være mulig å følge utviklingen i markedsandeler og omsetning mv., vil vi vurdere om det er andre måter å få tilgang på nødvendig informasjon.

Vedtak nr. 696, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som i større grad kan sikre åpenhet og transparens i hele verdikjeden for dagligvarer.»

Både Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet har vid adgang til å innhente den informasjonen de behøver for å utføre sine oppgaver. Videre pålegger lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden kontraktsparter å legge frem opplysninger som de kjenner til, og som de har grunn til å tro er har betydning for den andre parten.
Konkurransetilsynet har fått i oppdrag å undersøke lønnsomhet og marginer for aktører på alle ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer. Tilsynet skal videre undersøke hvilke konsekvenser ordningen med to faste tidspunkter for prisjusteringer fra leverandørene har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvaremarkedet. Undersøkelsen skal gjennomføres i løpet av 2023. Disse undersøkelsene vil kunne bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.
I tillegg har Samfunnsøkonomisk Analyse AS kartlagt omfanget og virkningene av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) og andre former for vertikale bindinger i dagligvarebransjen. Også denne kartleggingen bidrar til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Vedtak nr. 601, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan også aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass i dagligvarehandelen.»

Regjeringen har allerede igangsatt en rekke tiltak på dagligvaremarkedet som har til hensikt å styrke konkurransen og redusere etableringshindringene. Slike generelle tiltak vil også gjøre det lettere for aktører uten stor kapitaltilgang å etablere seg i markedet. Det vises i denne sammenheng også til regjeringens 10-punktsplan.

Vedtak nr. 602, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til at matprodusentene får en rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat.»

Punkt 1 i regjeringens tipunktsplan er å undersøke hvor pengene blir av, og hvorfor prisveksten på enkelte matvarer er høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten. Konkurransetilsynet har som nevnt fått i oppdrag å undersøke lønnsomhet og marginer for aktører på alle ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer. Dette vil gi grunnlag for videre vurderinger av eventuelle tiltak som på dette anmodningsvedtaket.

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Det stilles allerede en rekke krav til merking av varer generelt, for matvarer er det særlig matloven med forskrifter som setter krav til merking. Siden en stor del av produktene som omsettes i dagligvarebransjen er næringsmidler må merkingen følge de til enhver tid gjeldende regler for merking av disse. Norge er gjennom EØS-avtalen er bundet av EUs regelverk om merking av næringsmidler. Dette regelverket bygger i stor grad på forbrukerhensyn. Ifølge regelverket skal næringsmidler merkes med for eksempel opprinnelsesland dersom fravær av slik merking kan medføre at forbrukeren blir villedet. Dette gjelder også EMV-produkter. Produsentene kan uansett velge selv å merke sine varer med opprinnelsessted og/eller -land, produsent, kjedenavn osv.
Nærings- og fiskeridepartementet lyste før jul i fjor ut to utredningsoppdrag om henholdsvis omfang og konkurransevirkninger av kjedenes egne merkevarer. Oppdragene ble tildelt Samfunnsøkonomisk Analyse AS. Kartleggingsrapporten beskriver blant annet hvordan egne merkevarer er regulert i lovgivningen i Norge og andre europeiske land, samt hvilke krav som stilles til merking i Norge og hvordan de tre største dagligvarekjedene merker sine EMV-produkter. Rapporten danner utgangspunkt for vurderinger av aktuelle tiltak på dette området.

Vedtak nr. 607, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene som vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.»

Som det fremgår i beskrivelsen av oppfølgningen av vedtak 606 har Samfunnsøkonomisk Analyse AS utredet omfanget og de konkurransemessige konsekvensene av dagligvarekjedenes egne merkevarer på oppdrag av departementet. Departementet mottok den endelige rapporten 29. september 2023. Departementet vil vurdere eventuelle tiltak knyttet til egne merkevarer og vertikal integrasjon på bakgrunn av den endelige rapporten.

Vedtak nr. 608, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen.»

Det vises til merknadene til anmodningsvedtak nr. 606 og 607 om utredningene fra Samfunnsøkonomisk Analyse as, samt forslaget til nytt markedsetterforskningsverktøy som var på høring tidligere i år. Forslag til nytt markedsetterforskningsverktøy er særlig rettet mot markeder med store og sammensatte konkurranseproblemer.

Vedtak nr. 609, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.»

Regjeringen har besluttet å forby dagligvareaktørers bruk av negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet. Forskrift om forbud mot dagligvareaktørers bruk av negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet skal etter planen tre i kraft 1. januar 2024.

Vedtak nr. 610, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Flere av tiltakene som er igangsatt vil ha betydning for oppfølgningen av dette vedtaket, blant annet undersøkelsene Konkurransetilsynet skal gjøre lønnsomhet og marginer for aktører på alle ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer, samt ordningen med faste prisjusteringsvinduer. Undersøkelsene gjennomføres i løpet av inneværende år og skal bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.
Som det fremgår av beskrivelsen under anmodningsvedtak 695 av 23. mai, stiller allerede lov om god handelsskikk krav til åpenhet mellom kontraktsparter i dagligvarebransjen. Dette gjelder generelt mellom kontraktsparter på alle ledd i verdikjeden. Dersom det innføres et markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven, vil også dette kunne benyttes til å avhjelpe konkurranseutfordringer på grossist- og distributørleddet, dersom vilkårene ellers er til stede.

Vedtak nr. 611, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer presis definisjon på hva som regnes som kjedenes egne merkevarer (EMV), for å få en bedre oversikt over totalandelen i dagligvaremarkedet.»

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har i sin utredning av omfang og konsekvenser av egne merkevarer i dagligvarebransjen utredet og foreslått en definisjon av egne merkevarer. I utredningen foreslås det at alle varemerkene innen dagligvare deles inn i fire kategorier:
1. Generiske varer (GV) er generiske produkter som selges uten noen form for varemerking. Dette vil for eksempel være noen produkter i løsvekt og i ferskvaredisken.
2. Handelsaktørenes egne merkevarer (EMV) er produkter med varemerker som eies av handelsaktører med detaljistsalg, og som hovedsakelig selges gjennom handelsaktørenes egne utsalgssteder.
3. Leverandørenes merkevarer (LMV) er produkter med varemerker som eies av leverandører som er uavhengige av handelsaktørene. Leverandøren er uavhengig når ingen handelsaktør eier mer enn 20 pst. av foretaket. Produkter med varemerker der mesteparten av produktsortimentet er omfattet av juridisk bindende eksklusivitetsavtale mellom en handelsaktør med detaljistsalg og en uavhengig leverandør holdes utenfor kategorien.
4. Tilknyttede merkevarer (TMV) er en restkategori for alle produkter med varemerker som ikke passer inn i de andre definisjonene. Kartleggingsrapporten gir en oversikt over totalandelen EMV i dagligvaremarkedet, basert på ovennevnte definisjon.

Vedtak nr. 612, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold av konkurranseloven A § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn bør være en del av høringsutkastet:

a. En operasjonell definisjon av vesentlig markedsmakt
b. En operasjonell definisjon av hva som utgjør en varekategori
c. En operasjonell definisjon av ulike innkjøpsbetingelser
d. At dersom leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes saklig.

Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene av høringen, og forslag til videre oppfølging. Det bør inngå i høringsgrunnlaget at forskriftene skal evalueres etter 3 år, og at evalueringen skal fremlegges for Stortinget.»
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 25. oktober 2022 to alternative forslag til forskrift om forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer på høring. Det første alternativet følger opp Stortingets anmodningsvedtak av 31. mai 2022 nr. 612, jf. 572, og forbyr prisdiskriminering fra leverandører med vesentlig markedsmakt som ikke har en saklig begrunnelse. Det andre forskriftsalternativet krever i tillegg at prisforskjellene begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen for at forbudet skal være overtrådt. Stortingets næringskomite ble informert om resultatet av høringen i brev fra næringsministeren av 21. desember 2022. På bakgrunn av høringsinnspill og oppdaterte vurderinger av hvilke rammer EØS-avtalen setter, vil det gjøres ytterligere vurderinger av hvordan et eventuelt forbud mot forskjeller i innkjøpspriser kan utformes. Det tas sikte på høring i løpet av høsten.

Vedtak nr. 572, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet i sitt arbeid må legge til grunn at leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Det må legges til grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører, som ikke har en saklig begrunnelse gjennom forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller ulik verdi på konkrete motytelser, skader konkurransen mellom kjedene. Det bør formidles til de ulike aktørene i bransjen, både på leverandør- og kjedeleddet, at selv om bevisbyrden ligger på leverandørene, er kjedene i like stor grad ansvarlige for å etterleve regelverket.»

Konkurransetilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan, jf. konkurranseloven § 8 annet ledd. Konkurransetilsynet kan derfor ikke instrueres i enkeltsaker. Dette medfører at regjeringen ikke kan pålegge Konkurransetilsynet å legge til grunn at det foreligger skade på konkurransen dersom prisforskjellene ikke kan begrunnes med forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller ulik verdi på konkrete motytelser. Regjeringen og departementet kan imidlertid gi generelle konkurransepolitiske føringer og forskrifter som supplerer konkurranseloven. Det vises også til beskrivelsen av oppføring av anmodningsvedtak nr. 612 av 31. mai 2022 over om forslaget til regulering av forskjeller i innkjøpspriser, høringen og oppfølgningen av dette.

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vi har som beskrevet ovenfor allerede iverksatt flere utredninger som skal gi mer kunnskap om prisdannelsen i verdikjeden, lønnsomhet og marginer, om virkninger av vertikal integrasjon og om dagligvarekjedenes egne merkevarer. Undersøkelsene vil bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer og danne grunnlag for eventuelle tiltak.
Forslaget om et nytt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven har nylig vært på høring. Forslaget går ut på at Konkurransetilsynet på dersom visse vilkår er oppfylt skal kunne gjennomføre en markedsetterforskning i et aktuelt marked/sektor, og treffe avhjelpende tiltak for å fjerne eller redusere disse. Tiltakene kan være både strukturelle og adferdsmessige. Markedsetterforskningsverktøyet er myntet på markeder med sammensatte og alvorlige konkurranseutfordringer. Det arbeides videre med forslaget blant annet på bakgrunn av mottatte høringsinnspill.
Den videre oppfølgingen av anmodningsvedtaket vurderes på bakgrunn av de pågående prosessene som er beskrevet over.

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Som beskrevet over har regjeringen har iverksatt flere tiltak som vil gi mer informasjon om prisfastsettelsen i dagligvarebransjen. De ovennevnte undersøkelsene vil gi viktig informasjon for den videre vurderingen av oppfølgingen av vedtak nr. 574. Mulige tiltak knyttet til hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen, vil vurderes nærmere når resultatene fra disse undersøkelsene foreligger.
Som omfanget og bredden av tiltakene i vår tipunktsplan viser er konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen komplekse og sammensatte, og det er ingen enkelttiltak som vil løse alle utfordringene. Jeg er opptatt av å gjøre et grundig arbeid, slik at vi vet hvilke tiltak som faktisk virker og hvilke som ikke virker. Som redegjørelsen over viser foregår det omfattende arbeid på dagligvareområdet, og i sum mener jeg at tiltakene over tid vil kunne bidra til mer konkurranse, lavere priser og bedre utvalg i dagligvarebransjen.