Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3239 (2022-2023)
Innlevert: 25.09.2023
Sendt: 26.09.2023
Besvart: 02.10.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hvorfor skal ikke offentligheten få innsyn i søknadene om havvindsubsidier, hvorfor kan ikke selskapene selv få gjøre et forsøk på å sladde informasjon de ikke vil ha ut, og hva tror statsråden dette gjør med legitimiteten til havvind-"kinderegget"?

Begrunnelse

Mandag sendte Olje- og Energidepartementet ut et høringsforslag om innstramminger i forskriften til offentleglova. Nå skal søknadene om subsidier for å bygge havvind unntas offentlighet og innsynsretten fjernes. Da havvindområdene ble åpnet fikk selskapene beskjed om å lage en offentlig versjon, og en sladdet versjon, når de skulle søke. Høringsforslaget legger opp til at regjeringen nå skal gjøre den jobben for selskapene, ved å bare unnta alt fra offentligheten.
Havvindutbyggingen blir dyr. Regjeringen anslo først at støttebeløpet for Sørlige Nordsjø 2 ble 9 milliarder, men måtte oppjustere dette til 23 milliarder, Det er mange skattekroner, og det virker spesielt at denne pengebruken skal få et særlig unntak i offentleglova fordi det er så "arbeidskrevende" å sikre innsyn i hva skattebetalernes penger går til. Jeg ønsker derfor en nærmere begrunnelse for hvorfor Olje- og Energidepartementet skal stramme inn offentleglova. Statsråden omtaler jo ofte havvindprosjektet som et kinderegg, og man skulle tro at det var ønskelig med fullt innsyn i hva dette kinderegget har å by på. Prekvalifiseringen av selskapene er det eneste steget i havvindprosessen hvor faktorer som lokale ringvirkninger, miljø, påvirkning på fiskeri, HMS og kompetanse teller. Etter prekvalifiseringen er det bare pris som gjelder. Nå fratas offentligheten muligheten til å ettergå hvordan disse kriteriene oppfylles, før avgjørelsen er tatt.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg er enig med representanten Kristjánsson at offentligheten bør kunne søke om innsyn i søknad om prekvalifisering og tildeling av areal for havvind. Departementet har heller ikke foreslått at det ikke skal gis innsyn. Forslaget som er sendt på høring begrenser kun innsynsretten frem til tildeling er skjedd. En slik midlertidig begrensning i innsynsretten gjelder også i konkurranser som omfattes av anskaffelsesloven, jf. offentleglova § 23, 3. ledd og i tilbudskonkurranser som gjelder kjøp av flyrutetjenester etter regelverk gitt i medhold av luftfartslova, jf. offentlegforskrifta § 9, 2. ledd. Konkurranser om tildeling av prosjektområder for havvind har klare likhetstrekk med disse konkurransene og det er derfor hensiktsmessig å ha en lik regulering av innsynsretten for slike tilfeller.
Begrunnelsen for hvorfor tilbud i offentlig anskaffelser og i konkurranser om flyrutetjenestetilbud kan unntas fra innsyn når man evaluerer tilbudene er at det kan medføre tvil om hvilke opplysninger som er unntatt fra innsyn i evalueringsperioden. I tillegg kan det ta ressurser bort fra evalueringen av søknadene. Jeg mener det samme vil gjøre seg gjeldende når vi evaluerer søknadene om prekvalifisering og tildeling av prosjektområde.
Etter tildeling vil vurdering om innsyn skal gis skje etter offentleglovas regler. Opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov er unntatt fra innsyn, jf. § 13. Et eksempel på opplysninger som er underlagt lovpålagt taushetsplikt er opplysninger om tekniske innretninger, fremgangsmåter eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. forvaltningsloven § 13.
Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at det er departementet, og ikke aktørene selv, som er ansvarlige for å vurdere hva det skal gis innsyn i etter offentleglovas regler og hva som skal unntas innsyn. Versjoner av søknadene som er sladdet av selskapene fører derfor ikke til nevneverdig mindrearbeid for departementet.