Seher Aydar (R): Etter at Ukom i 2022 utga rapporten «Betalingsvansker er en pasientsikkerhetsrisiko» der det konkluderes med at helsetjenestens ikke-møtt-gebyrer skaper en ekstra byrde for pasienter med dårlig økonomi skulle ordningen evalueres. I budsjettet for 2023 økte regjeringa gebyret i somatikken med 25 % til hele 1500 kr uten at gebyret var evaluert.
Hva er status for evalueringa av ikke-møtt-gebyrene?
Begrunnelse
Muligheten til å ta betaling for manglende oppmøte i sykehus ble innført i 1999. Formålet med gebyret var å redusere antallet pasienter som ikke møter til poliklinisk konsultasjon. Da ble gebyret satt til 100 kroner. Fra 2009 ble det endret slik at gebyret tilsvarte størrelsen på egenandelen.
Etter 2015 har gebyret økt i flere omganger. Riksrevisjonen pekte i 2018 på at sykehusene ikke har gjort nok av andre tiltak for å styrke effektiv bruk av legeressursene ved poliklinikker.
Da regjeringen i sin tid innførte gebyrer for ikke å møte til time, var intensjonen at ordningen skulle evalueres for å se om gebyrene hadde ønsket effekt – nemlig at flere møtte til oppsatt time. En slik evaluering er ikke gjennomført. Siden ordningen er innført er gebyret for manglende oppmøte i somatikken økt fra 100 kroner til nå 1500 uten at ordningen er evaluert.
Fro et år siden kom dert i en rapport fra Ukom advarsel om at ordningen er en pasientrisiko i seg selv. Ordningen rammer hardest de mest utsatte pasientene; og ikke-møtt-gebyrene kan for utvikle seg til store økonomiske problemer da sykehusene også bruker inkassoselskaper til å inndrive ubetalte gebyrer. Ukom fant at en av fire inkasso-saker fra helseforetakene gjelder "ikke møtt"-gebyr".
I kjølvannet av denne rapporten skrev helseminister Kjerkol i et svar på et skriftlig spørsmål at ordningen skulle evalueres.