Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:3262 (2022-2023)
Innlevert: 27.09.2023
Sendt: 27.09.2023
Besvart: 04.10.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Kva har forsvarsministeren sett i verk, og/eller kva vil statsråden setja i verk, av kompetansehevande tiltak og endring av rutinar slik at unødvendige naturinngrep slik det skjedde på Gyrihaugen i Ringerike, kan unngåast i framtida?

Begrunnelse

FNs naturpanel har slått fast at naturkrisa med tap av naturmangfald er like alvorleg som klimakrisa. Naturinngrep og nedbygging av natur er mellom dei viktigaste årsakene til naturkrisa. Veganlegg har i tillegg til tapet av natur med sjølve vegen, ein særleg negativ effekt ved at det utgjer ein barriere og fragmenterer naturområde. Naturinngrep har også stor negativ effekt på landskapskvalitetar og folks friluftslivsopplevingar.
Kunnskapen om naturkrisa gjer at alle sektorar må tillegga verdien av urørt natur langt større vekt i si arealdisponering og bruk av naturområde. Omdisponering av natur må avgrensast. Det handlar både om å ha tilstrekkeleg kunnskap og kompetanse om naturforhold, og om haldningar og vektlegging av omsyn til natur. På denne bakgrunnen er det svært uheldig at Forsvaret har bygd ein veg og sprengt ut to store platå på Gyrihaugen i Ringerike, som det etter at naturinngrepa er utført viser seg at likevel ikkje kan brukast.
På Gyrihaugen i Ringerike verkar det som om det er gjort fundamentale feilvurderingar av kor eigna området er for plassering av eit radaranlegg. Det ser ut som ein vesentleg svikt i kompetanse og rutinar. Det bør vera tema for ein grundig gjennomgang.
Det er altså utført betydelege naturinngrep til inga nytte i eit av landets viktigaste og mest brukte natur- og friluftslivsområde. Det er svært viktig at ein tar lærdom av dette, med styrking av kompetanse om både natur og forsvarsmessige forhold, auka vektlegging av naturforhold når inngrep blir vurdert, og endring av avgjerdsrutinar slik at tilsvarande skandalar blir unngått i framtida.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Forsvarsdepartementet vedtok i 2019, i tråd med Stortinget sin godkjenning, at det skulle bli etablert ei ny radarkjede for luftvarsling beståande av åtte radarar på ulike lokasjonar i Noreg. Forsvaret er eigar av prosjektet og Forsvarsmateriell har totalansvaret for gjennomføringa av prosjektet, støtta av Forsvarsbygg som har ansvaret for bygging av anlegga.
Prosjektet har følgt sektoren sin prosjektmodell (PRINSIX) som byggjer på staten sin prosjektmodell for store investeringar. Prosjektet har vore gjenstand for grundige utgreiingar og eksterne kvalitetssikringar.
Det er mange tryggleiks- og risikovurderingar som er gjort undervegs i val av lokasjonar for radarane. Når nye omfattande testar no viser at Gyrihaugen ikkje kan brukast for plassering av radaren, har Forsvaret stansa bygginga.
Forsvaret og Forsvarsmateriell har sett i gong ein gjennomgang av gjeldande prosedyrar, rutinar, praksisar og kommunikasjon for å identifisere utbetringstiltak for å hindre at slikt skjer igjen. Forsvaret og Forsvarsmateriell sine tilrådingar til læringsmoment vil kontinuerleg bli innarbeidde i sektoren sin prosjektmodell og utdanningsordning (PRINSIX).
Når det gjeld omsynet til natur i utbyggingssaker så vil eg seie at tap av natur er noko vi alle skal ta alvorleg. Eg kan forsikre om at forsvarssektoren også er opptekne av å minimere påverkinga på natur. Det blir mellom anna utarbeida eigne miljøoppfølgingsplanar for utbyggingsprosjekt. Slike planar handterer alle miljøspørsmål i prosjekta, og inkluderer naturmiljøet. Utbyggingsplanane i dette prosjektet har vorte handsama grundig etter reglane for offentleg sakshandsaming. Forsvarsbygg har og hatt dialog med fleire aktørar i prosessen både om valde løysingar og framdrift. Eg vil få opplyse om at Forsvarsbygg har fortsett denne dialogen gjennom avgjerda om å stanse prosjektet, og i vurderingar av løysingar på situasjonen som har oppstått. God og konstruktiv dialog bidrar til betre løysingar, som avgrensar ulempene for dei involverte partane.