Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3271 (2022-2023)
Innlevert: 28.09.2023
Sendt: 29.09.2023
Besvart: 05.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Statsråden skriver i sitt svarbrev den 2. juni at det er en økning i bruk av «risikoreduserende tiltak» og at politiet legger inn resursene på et tidlig tidspunkt som en del av forklaringen på nedgang av bruk av adressesperre.
Hvilke konkrete tiltak er dette?

Begrunnelse

Ministeren skriver i sitt svarbrev av 2. juni, dokument nr. 15:2357 (2022-2023), at fra 2014 har politiet hatt dedikerte stillinger som risikoanalytikere, øremerket til å jobbe med å forebygge alvorlig vold i nære relasjoner. Det har resultert i at politiet nå foretar bedre faglig kvalifiserte risikovurderinger, og har gitt en økning i bruk av risikoreduserende tiltak og en positiv nedgang i bruken av adressesperre.
Kan det opplyses ytterligere om dette arbeidet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Politiets arbeid med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner er styrket betraktelig de senere årene. Bruken av strukturerte risikovurderingsverktøy som SARA, og opprettelse av egne stillinger som risikoanalytikere (SARA kontakter) i alle politidistrikter, har bidratt til å øke kompetansen om identifisering av risiko for fremtidig partnervold.
Med utgangspunkt i den strukturerte risikovurderingen, beslutter politiet tiltak for å beskytte den voldutsatte. Bruk av motivasjonssamtaler, hjemmebesøk, besøksforbud, mobil voldsalarm og kontaktforbud med elektronisk kontroll er blant de risikoreduserende beskyttelsestiltakene som kan iverksettes. I tillegg kommer adressesperre, og i de særlig alvorlige tilfellene anledning til å benytte fiktiv identitet. Pågripelse og varetektsfengsling av trusselutøveren er tiltak som kan benyttes når gjentakelsesfaren er stor.
Som jeg opplyste om i mitt svar av 2. juni, er det en målsetting at beskyttelsestiltakene settes inn raskt og i minst mulig grad reduserer den utsattes livsutfoldelse. Belastningen skal så langt som mulig legges på trusselutøver.
For ytterligere å styrke politiets arbeid mot vold i nære relasjoner vil regjeringen legge til rette for at erfaringene fra Oslo politidistrikts seksjon for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner (RISK) spres til flere av landets politidistrikter. RISK jobber med forebygging av vold i nære relasjoner og beskyttelse av voldsutsatte der politispesialister og sosial- og helsefaglige ansatte jobber sammen i team for å forebygge ny vold i enkeltsaker. RISK-modellens metodikk bidrar til å avdekke og stanse pågående vold og til å hindre nye voldshandlinger og drap. Innsatsen er mer helhetlig og retter seg både mot voldutsatte, voldsutøvere og voldsutsattes barn.