Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3278 (2022-2023)
Innlevert: 28.09.2023
Sendt: 29.09.2023
Besvart: 06.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Er statsrådens uttalelser korrekt forstått ved at hun mener det er direkte årsakssammenheng mellom omfanget av innvandring og omfanget av alvorlig voldskriminalitet, slik at høyere innvandring gir mer alvorlig voldskriminalitet, og hvis dette ikke er riktig bes meningsinnholdet i uttalelsen forklart?

Begrunnelse

Det vises til statsrådens intervju med VG-TV i forbindelse med hennes besøk til Sverige den 27.09.23. Det vises særlig til at statsråden på spørsmål om hun var bekymret for at den pågående voldsbølgen i Sverige skal spre seg over grensen til Norge, uttaler følgende:

«Norsk politi gjør en viktig innsats og Sverige har hatt en helt annen innvandringspolitikk enn Norge som gjør at situasjonen er litt ulik.»

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/RGdkLJ/justisminister-emilie-enger-mehl-om-gjengkriminalitet-i-sverige

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Nei, det er ikke grunnlag for å trekke en slik slutning på generelt grunnlag basert på mine uttalelser. Jeg minner om at Norge har mottatt et historisk høyt antall flyktninger i 2022 og hittil i 2023, uten at det så langt har gjort store utslag på omfanget av alvorlig voldskriminalitet. Det er i tillegg et stort antall arbeidsinnvandrere i Norge med ulike nasjonaliteter.
I intervjuer jeg har gitt om situasjonen har jeg påpekt de faktiske forskjellene i trusselbildet i Norge kontra Sverige: Det er store forskjeller mellom Sverige og Norge når det gjelder den voldelige gjengkriminaliteten som Sverige er utsatt for. For eksempel var det i Sverige over seksti drap der skytevåpen ble benyttet i 2022, mens det i Norge var fire drap med skytevåpen. Norge har mindre utfordringer enn vårt naboland.
Integrerings- og inkluderingstiltak må sees i sammenheng med omfanget av innvandring. Innvandrings- og integreringspolitikk er et nasjonalt anliggende, og Norge og Sverige har ikke hatt felles politikk på dette området. Jeg mener det er avgjørende at vi har høy innsats på b.la. god integrering, inkludering, forebygging av utenforskap og negativ sosial kontroll for å forebygge alvorlig voldskriminalitet. Hvordan vi innretter bosettingspolitikken, introduksjonsprogram, arbeidslivstiltak mv. har dermed stor betydning. Dette ligger til arbeids- og inkluderingsministeren.
Retten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerettighet. Regjeringen vil føre en ansvarlig og forutsigbar innvandringspolitikk, og se nivået på kvoteflyktninger i sammenheng med nivået på asylankomster. Derfor ble kvoten for overføringsflyktninger redusert fra 3000 til 2000 i 2023, som følge av høye asylankomster fra Ukraina.