Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:3282 (2022-2023)
Innlevert: 29.09.2023
Sendt: 29.09.2023
Besvart: 06.10.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Flere lærere rapporterer om at kartleggingsprøven i lesning for 6-åringer fører til press om å terpe på lesing for tidlig, og at det gir mindre tid til lek. Barn som for få år siden lekte i barnehagen må nå prestere og underlegges kompetansemål, noe forskere nå stiller seg kritiske til.
Deler statsråden bekymringen, og vil ta initiativ til å stoppe denne praksisen?

Begrunnelse

Vi leser i Klassekampen at forskergruppa som skal evaluere seksåringenes inntreden i skolen har publisert en av tre delrapporter. Men allerede nå varsles det at flertallet av lærerne blir påvirket negativt av kartleggingsprøven i lesing som de fleste barna tar (selv om den nå ikke er obligatorisk lengre). Det er ikke bra å presse barna til å lære å lese før de er modne for det, og selv om det ikke er intensjonen, så blir det konsekvensen. Barn skal få leke, og de skal få et godt møte med skolen. Ved at barn allerede i førsteklasse opplever å ikke mestre, ikke passe inn så kan det få alvorlige konsekvenser for det senere skoleløpet. Selv om vi venter den endelige evalueringen så er det av interesse å vite om statsråden allerede nå vil ta noen grep for å stoppe denne lesekartleggingen.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det skal være rom for lek i skolen, særlig for de yngste elevene. Leken har en verdi i seg selv, og den er viktig for både faglig og sosial læring og utvikling. Det trenger ikke være noen motsetning mellom lek og læring, og mye god læring skjer gjennom lek.
Det nye læreplanverket, som skolene tok i bruk i 2020 er tydelig på at leken skal ha en plass i de første skoleårene. Lek er omtalt både i Overordnet del og i læreplanene for de ulike fagene. Jeg er opptatt av at vi skal ha en skole der alle elevene kan trives og mestre, og at seksåringene opplever en god skolestart.
Evalueringen av seksårsreformen som gjennomføres av OsloMet tyder på at dagens seksåringer møter en variert skolehverdag med lek, ulike læringsaktiviteter, uteskole og fysisk aktivitet. Første delrapport som vi mottok i desember 2022 pekte også på at den frie leken hadde fått mindre plass, og at det var mer lærerstyrte aktiviteter. Nå vil vi snart få andre delrapport og sluttrapporten er ventet på nyåret. Da vil vi vite mer om hvilke styrker og utfordringer opplæringen for de yngste elevene har, og om vi bør vurdere tiltak.
Kartleggingsprøvene i lesing og regning på 1. og 3. trinn er laget for å gi støtte til de elevene som trenger ekstra oppfølging. Kartleggingsprøvene på 1. trinn er frivillige for skolene å gjennomføre, og resultatene rapporteres ikke til nasjonalt nivå. Det er viktig at de barna som trenger ekstra tilrettelegging blir fanget opp tidlig, og at de får den hjelpen de har behov for. Tidlig innsats er viktig for at barna får den støtten og hjelpen de trenger, og for at de trives og lærer mer resten av skoleløpet.
Det er viktig at vi har verktøy, prøver og undersøkelser som bidrar til at lærerne kan gi elevene den støtten de trenger i skolehverdagen. Prøvene og undersøkelsene som gir kunnskap om elevenes læring og læringsmiljø, må ha god kvalitet og oppleves som nyttige og relevante. Regjeringen vil tenke nytt om hvordan vi vurderer kvaliteten i norske skoler, og hvordan vi driver kvalitetsutvikling. Det er behov for et system som legger mer vekt på faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling. Regjeringen har derfor satt ned et partssammensatt utvalg som gjennomgår kvalitetsvurderingssystemet, inkludert kartleggingsprøvene.
Utvalget skal levere sin sluttrapport i november med forslag til endringer i dagens kvalitetsvurderingssystem. Utvalgets rapport skal sendes på høring og jeg ønsker en bred debatt om hvordan vi fremover kan utvikle prøver og undersøkelser som støtter arbeidet med skolens brede mandat om danning og utdanning.